Hvem kan jeg ta kontakt med uten at foreldrene mine blir involvert?

Jente, 16

Hei jeg er en jente på 16 år og jeg har drevet med selvskading i 6 år, men ikke i en stor grad. Jeg har veldig dårlig selvtillitt. Og jeg har nå fått veldig dårlig forhold til kropp og har egt lyst til å bare slutte å spise. Mange ganger ar jeg hatt lyst til å dø, fordi jeg ikke finner noen mening med livet. Mamma og pappa klarer jeg ikke prate med om følelsene mine. Og jeg har prøvd å snakke med skolepsykologen. På barneskolen hadde jeg en lærer jeg snakket mye med, men probleme er at han ikke har så mye tid for å svare på mailene jeg sender til han når jeg har det vanskelig. Hva skal jeg gjør? Hvem kan jeg kontakte uten at foreldrene mine blir involvert? Eventuelt hvordan kan jeg slutte med alt dette, samtidig som at jeg ikke har lyst til å gå opp i vekt?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Det høres vanskelig ut for deg og jeg tenker du vil ha godt av å oppsøke hjelp, slik at du kan få det bedre med deg selv.

Du er helserettslig myndig (det vil si over 16 år) og kan selv bestemme om foreldrene dine skal bli involvert i den helsehjelpen som du mottar. Likevel så tenker jeg at du trenger foreldrene dine og den støtten de forhåpentlig kan gi deg når du har det vanskelig, så jeg vil oppfordre deg til å snakke med dem om at du har det vanskelig. De bør vite noe, så de kan være støttende og gi deg trygghet. Det tenker jeg at du trenger.

Du kan oppsøke helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom i kommunen din. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne ut av hva du er i behov av nå. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen din eller fra BUP.

Du kan også selv ta kontakt med fastlegen din for en henvisning til BUP, men jeg vil anbefale deg at du først snakker med eksempelvis helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom. De kan - basert på samtalene du har der - uttale seg og sende vedlegg ved en eventuell henvisning til BUP.

Vit at det finnes hjelp å få, og at du ikke skal ha det sånn som du har det nå. Du er ikke alene og for det du beskriver så finnes det løsninger og god hjelp som kan endre hvordan du har det med deg selv.

Jeg har lagt ved flere artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.2.2019

Oppdatert: 6.2.2019