Jeg har følt meg litt rar i en god stund.

Jente, 16

I en god stund nå har jeg følt meg litt rar. Som om jeg egentlig ikke er til stedet og kan ta ting til meg. Nesten hele tiden føles det som at jeg er i en boble som halvveis er til stedet, nesten som jeg ikke egentlig er der. Dette skjer nesten hver dag og er veldig irriterende fordi jeg har lyst til å føle ting og føle en tilstedeværelse. Jeg har også litt problemer med å føle ting. F. Eks gleder jeg meg ikke til ting eller kjenner så mye glede. Jeg blir for det meste ikke påvirket av negative kommentarer fra andre, men det samme gjelder positive. Det går aldri inn på meg og jeg klarer aldri å ta det til meg. Jeg føler heller ikke en følelse av å elske noen, noe jeg syntes er veldig trist. Jeg kjenner ikke at jeg elsker vennene mine eller familien min. Jeg ble til en viss grad mobbet av en gutt fra 3-4 klasse, ingen gode venner fra 6/7-9 og var veldig ensom. Utviklet på en måte sosial angst og hadde en stund en veldig depressiv periode. Litt problemer med «beste» venner i dag å.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 16 år

Jeg forstår at du har det strevsomt og lurer på hva du kan gjøre for å få det bedre med deg selv og sammen med andre.

Det vil være godt for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Du skal ikke være alene og ha det så vanskelig som du har hatt det i en god stund nå. Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få litt hjelp til å forstå deg selv bedre og få hjelp til hvordan du kan både få bedre tilgang til følelsene dine og få det bedre sosialt.

Du bør ta kontakt med Psykisk helsetjeneste/Psykisk helseteam i kommunen din og be om støttesamtaler der. De kan hjelpe deg. Tjenesten er gratis, du trenger ingen henvisning og det er som regel kort ventetid før oppstart. De vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis en utredning ved BUP.

Jeg synes også du bør involvere foreldrene dine og fortelle dem om hvordan du har det. Så kan de være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 26.6.2020

Oppdatert: 26.6.2020