Bor på hybel - sliter på skolen

Jente, 17

Hei! Jente 17, går VG1 - helse Jeg sliter veldig, bor på hybel. Jeg står i fare for å ikke bestå dette året i matematikk! I starten av året var jeg en veldig sprudlende person som syns skolen var lekende lett, dette er også klassekameratenes oppfattelse. Men etter andre termin startet i Januar har aldr gått i mot meg føler jeg. Jeg sliter i matte, veldig. Lærer er ikke flink å hjelpe og dette skaper problemer. Jeg føler heller aldri at jeg presterer i de andre fagene godt nok. Jeg har ingen til å hjelpe meg, vennene mine er ikke nære nok til at jeg forteller dem noe. På skolen må jeg tvinge meg selv til å smile og være livlig, mest av alt vil jeg bare løpe på do, låse meg inn å grine. Samme hjemme, jeg griner hver kveld og kan ikke snakke med pappa på telefon uten å grine. Dette har altså vært i en måned, hjemme er det vanskelig å snakke for mamma har alltid besøk av kjæresten så henne kan jeg ikke prate med. Men en venn sa til meg «er du deprimert» .. hjelp, er jeg det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Å flytte på hybel er en stor overgang, spesielt etter at det har gått en stund. Det som var spennende ved å flytte for seg selv, er ikke lengre så spennende. Hverdagen kan føles ensom og litt trist.

Da er det ikke så rart om det påvirker skolehverdagen din.

Du sliter i matte. Det er viktig at du fortsetter å komme til mattetimene. Dersom du skulle få en i matte, så er ikke alle veier stengt. Det er fortsatt mulig å komme inn på vg2, med en i matte. Det er vanskeligere hvis du får ikke vurdering (IV) på grunn av høyt fravær.

Dette bør du snakke med karriereveileder på skolen om.

Du har det vanskelig følelsesmessig. Alle videregående skoler skal ha helsesykepleier og /eller sosialrådgivere, som det er mulig å snakke med.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med en av de. Det er ikke sikkert du trenger mange samtalene før du syns hverdagen blir litt lettere. Det hjelper å snakke om, og sette ord på det du føler.

Legger ved noen artikler du bør se på.

Masse lykke til videre:-)

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 26.2.2019

Oppdatert: 26.2.2019

Fikk du svar på det du lurte på?