Jeg sliter veldig med sosial angst etter mye mobbing.

Hei jente 13 år

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet. 

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem. 

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. Mange utvikler unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette er den sikreste måten å opprettholde angsten på! Du er redd for noe som i realiteten ikke er farlig. For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Man kan trene seg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

• Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
• Melde seg inn i en gruppe
• Prioritere å henge med venner
• Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
• Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene som er vanskelige for deg (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" -tanker, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Jeg vil også oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da dette er vanskelig å få til helt alene. Snakk med en voksen som du stoler på eller en helsesøster, på skolen eller helsestasjonen for ungdom.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no