Jeg sliter med å gå på skolen p.g.a. min sosiale angst.

Jente, 14

Hei, jeg har veldig mye sosial angst og jeg klarer ikke å gå på skolen pga av det. Når jeg er på vei til skolen har jeg en skikkelig klump i magen, når jeg er utenfor skolen klarer jeg for det meste ikke å gå inn, jeg får skikkelig hjertebank, jeg begynner å svette og jeg klarer nesten ikke å puste eller snakke. Og jeg begynner å gråte veldig som er grunnen til at jeg ofte går hjem siden jeg blir så flau og jeg vil ikke at noen skal se meg. Det har gått opp og ned med angsten og noen dager klarer jeg det, men det er bare så slitsomt å måtte føle det sånn nesten hver dag. I tillegg på skolen så har jeg nesten ingen å vær med og ingen venner. Når jeg begynner å grine klarer jeg ofte ikke å ta meg i sammen. Jeg føler at jeg er så mislykka, at jeg ikke klarer noe så enkelt som å gå på skolen. Noe som andre folk gjør hver dag. Også føler jeg at foreldrene mine er skuffet over meg når de alltid må kjøre meg hjem igjen og at lærerne mine også blir irritert på meg. (De vet om angsten)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Det er veldig bra at du ber om hjelp for din sosiale angst, det betyr at du ønsker å gjøre noe med det. Man kan bli mye bedre av sosial angst, men det krever jobbing over tid.

Jeg skal forsøke meg på noen råd utifra det jeg vet om angst. Håper det er noe du kan bruke.

Det er lett å få mange "hva om..." og "tenk om..." -spørsmål og bekymringer for hvordan det vil gå på skolen. Det er vondt når det er så mye man ikke har kontroll på og ikke vet om fremtiden. For mange ubesvarte spørsmål kan ofte være litt angstfremkallende. Du kan f.eks. forsøke å svare på spørsmålene med at "jeg har ikke kontroll på fremtiden, det kan også gå bra".

Det er mange som utvikler unngåelse når man har sosial angst, dvs at man unngår situasjoner, personer og steder som gir angst. Og det er helt naturlig og veldig forståelig fordi vi alle mennesker er lagd sånn at vi prøver å unngå smerte, både fysisk og psykisk. Men hvis man har angst, så er unngåelse den sikre veien til å opprettholde og forsterke problemet.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" spørsmål, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har (som vi alle har!), så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Når du føler deg klar for det, så vil jeg anbefale at du snakker med noen. Det å dele tanker kan gjøre at du forstår deg selv bedre og klarer bedre å sortere hva som er hva.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 22.8.2020

Oppdatert: 22.8.2020