Spørsmål og svar

Har jeg tvangstanker? Tenker at jeg har kjørt på noen når det ikke er sant

Gutt, 18

Jeg tror jeg har en form for tvangstanker. Har nettopp fått billappen, og hver gang jeg er ute å kjører tenker jeg at jeg har gjort noe galt, og at jeg har blitt anmeldet, og at jeg mister lappen. Et eksempel er når jeg kjørte litt nærme et par fotgjengere ( det var mørkt, de hadde ikke refleks og det regnet mye), jeg var ikke så nærme at jeg ville ha truffet de, men når jeg kom hjem tenkte jeg hele tide « traff jeg de forgjengerene? Kommer de til p anmelde meg?», selvom jeg ikke var i nærheten av de, og begynner så å tenke at jeg mister lappen pga det. Sånn tenker jeg ofte, kan komme hjem å være usikker på om noen anmelder meg av ingen grunn, jeg kjører pent og holder fartsgrensen helt nøyaktig, råkjører ikke, og er veldig strikt på å følge trafikkreglene, og har ALDRI skapt en farlig situasjon eller gjort noe som jeg faktisk kan bli anmeldt for. Er teknisk god og trygg på meg selv i trafikken, så blir frustrert av disse tankene som skaper unødvendig stress. Er dette tvangstanker?

Svar

Hei, gutt på 18 år

Gratulerer med lappen! Det høres slitsomt ut å ha disse tankene nå som du skal ut å kjøre og egentlig er trygg på deg selv i trafikken. 

Om vi skal kalle det tvangstanker eller ikke er ikke så lett å si. Det som karakteriserer tvangstanker er at det er tanker som er påtrengende, plagsomme, gjentatte og ubehagelige. Det som også kjennetegner tvangstanker er at de som regel gir mye angst og kan føre til at man ikke klarer å gjennomføre daglige ting i hverdagen fordi tankene blir så hemmende. Du kan lese mer om tvangstanker og tvangshandlinger i denne artikkelen

Det som også gjerne skjer i mange tilfeller er at man kommer inn i et uhensiktsmessig mønster når det kommer til hvordan man forholder seg til tankene sine. Da kan det hende at man bruker veldig mye energi på å forsøke å holde ulike tanker på avstand. Kanskje er det slik at når du setter deg i bilen nå så bruker du mye direkte eller indirekte energi på å fokusere på at disse tankene IKKE må komme (fordi de er ubehagelige). Det som skjer med tanker vi ikke vil ha er at de kommer sterkere tilbake. Du kan lese mer om plagsomme tanker her. Jeg tenker at du kan forsøke å ikke gjøre så mye med tankene dine når de kommer. Hjernen din produserer tanker hele tiden og selv om du tenker tanker som er ubehagelige og skumle så har de ingenting med virkeligheten å gjøre. Du forteller jo at du ikke har skapt en farlig situasjon på ekte. Det er i tankene dine at dette skjer, og tanker er bare tanker og er ikke farlige. Det er akkurat som at vi ikke kommer i fengsel for å tenke "jeg vil drepe noen", mens det å drepe noen på ekte selvsagt er både forbudt, farlig og vil blir straffet.

Jeg råder deg til å fortsette å kjøre bil og ikke bruke så mye energi på tankene dine. Når de kommer kan du forsøke å se de utenfra og si til deg selv "der kom den tanken igjen, men den trenger ikke ha noe med virkeligheten å gjøre" og så la tanken passere. Dersom dette ikke fungerer over tid og du kjenner at du har det vanskelig i hverdagen din pga. tankene så er det lurt å oppsøke noen som kan hjelpe deg videre. Da kan du ta kontakt med enten helsestasjon for ungdom eller fastlegen din, begge deler kan du få henvisning til psykolog ved behov.

Ønsker deg lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 3.3.2019

Oppdatert: 3.3.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål