Har spørsmål om hvordan hjelpe og støtte kjæresten som sliter psykisk.

Gutt, 20

Kjæresten min har diagnosene bipolar (tror det er II) og ptsd. For tiden er hun veldig deprimert, noe hun har vært i flere uker. Hun har hatt små perioder der hun har vært langt nede i tiden vi har vært sammen, men ikke slik som nå. Vanligvis har hun villet være rundt meg mest mulig, finne på ting og ha det fint. Nå stenger hun meg ute, isolerer seg og vi har såvidt kontakt. Jeg har hatt egne reaksjoner og tatt ting personlig, som ikke har gjort saken bedre, siden det jo har «gått utover» henne. I tillegg er hun i en vanskelig tid, da det nå er ett og to år siden foreldrene hennes gikk bort, og i den forbindelse sliter mye med sorgen og dårlig samvittighet. Jeg føler for å støtte henne best mulig, men trenger råd. Er det noen forskjell på depresjonen man opplever ved bipolar lidelse, og «vanlig» depresjon? Er det vanlig at man trekker seg unna sosialisering og kontakt med de aller nærmeste? Hva kan jeg ellers gjøre for å kunne støtte henne, uten å ødelegge for oss? Takk!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg kan godt forstå at du er fortvilet og ikke vet hva du skal gjøre! Jeg skal forsøke å svare deg på det du lurer på og forsøke å komme med noen råd til deg.

Først til det du konkret spør om. Det er som regle ingen forskjell på symptomene i en unipolar depresjon og depresjon i en bipolar lidelse. Det er slik at noen kan slite med symptomer som sosial isolasjon i perioder og ha andre perioder med behov for mer kontakt. Sosial isolasjon og tilbaketrekking, både fysisk, emosjonelt og psykisk er vanlige symptomer i en depresjon som er av moderat til alvorlig karakter.

Nå det hva du kan gjøre. Jeg har ingen fasit dessverre. Skulle ønske jeg kunne gi deg en men det kan jeg ikke. Det beste jeg kan si er at du må forsøke etter beste evne å støtte henne gjennom denne vanskelige periode, samtidig som du tar vare på deg selv. Jeg tror du gjør en veldig god jobb allerede og jeg håper at du kan fortsette med dette.

Dersom det er slik at hun trekker seg vekk og tydelig viser tegn til å ikke ønske kontakt så tenker jeg at det beste du kan gjøre er å faktisk ikke ha kontakt med henne. Si at du er der for henne dersom hun har behov for å snakke eller ha kontakt, men at hun må ta kontakten. Du kan ikke tvinge henne til å ha kontakt så da tenker jeg at det beste er at du følger henne på dette.

Jeg kjenner verken deg eller henne, og ikke mye til situasjoner så det beste rådet jeg kan gi de er at du f.eks. snakker med fastlegen din om det du sliter med og det hun sliter med. Fastlegen kan da bedre sette seg inn i situasjonen, gi råd og/eller henvise deg videre til andre du kan snakke. Du kan også selv ta kontakt med f.eks. nærmeste helsestasjon i kommunen der du bor. Der kan du snakke med helsearbeider som har mye erfaring med å hjelpe til og gi råd i slike situasjoner. Snakk derfor med fastlegen din og/eller ta kontakt med helsestasjon.

Jeg ønsker dere begge to masse lykke til videre! Legger ved noen artikler her til deg. Les de!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.3.2019

Oppdatert: 7.3.2019