Hvor lenge er det vanlig at man husker situasjoner?

Jente, 20

Hei. Jeg tenker en del på situasjoner som skjedde for 2-3 år siden. Ting jeg ikke tenkte på den gangen, men som jeg har begynt å tenke på nå. Det er «tenk om/tenk hvis det skjedde»-tanker. Jeg synes det er ubehagelig, siden jeg ikke klarer å tenke så langt tilbake. Det gjør at jeg oppfatter situasjonene annerledes ved å tenke på dem nå enn jeg gjorde tidligere. Lurte litt på dette med hukommelse. Hvor lenge er det vanlig at man husker situasjoner. For eksempel en fest. Hvor lenge kan man huske «hele kvelden»?. Liker å ha oversikt over livet mitt, men blir urolig når det begynner å bli borte fra minnet minnet mitt. Har du noen tips til hvordan jeg kan slutte å tenke så mye på fortiden? Ønsker å kunne stole på den jeg var for 2-3 år siden, og stole på at ingenting galt skjedde. Men vet ikke hvordan jeg skal lære meg til å gjøre dette. Er klar over at jeg skaper en del vrangforestillinger, men hjernen min klarer ikke slutte å tenke.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 20 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og spør oss om råd. Jeg skal forsøke å svare deg så godt jeg kan på det du lurer på og jeg forstår godt at dette er viktig for deg!

Hukommelsen vår fungerer slik at vi har kortidshukommelse og langtidshukommelse. Hvis jeg forstår deg rett så strever du med å huske situasjoner en kveld på fest. Dette kommer jo an på om man har vært påvirket av rusmidler/ alkohol. Når man ser tilbake 2-år tilbake i tid så er det ikke unormalt at man ikke husker alt.

Det høres ut som du tenker over situasjoner langt tilbake i tid som du har fått på en måte "katastrofetanker" ved å tenke tilbake på og "tenk om det skjedde". Dette kan handle om at du har tatt noen sjanser og så har det kanskje gått bra og i ettertid kan du kanskje tenke "hvordan turde jeg". Dette handler nok mye om livserfaring og bli voksen.

Det som er helt sikkert er at man ikke kan gjøre om det som har vært. Kanskje du kan si til deg selv at det er bra at det har gått bra? Vi gjør alle feilvurderinger/ valg opp gjennom livet som man kan angre på - selv om det har gått bra!

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om det du tenker på og det som gjør at du i dag har begynt å tvile på deg selv. Det kan være helsesykepleier på skole/ helsestasjon for ungdom.

Når det kommer til tanker så forsøk og finn noen "støttetanker" som du kan erstatte grublingen med. Det kan være f eks at "det er godt det gikk bra", "dette ville jeg gjort annerledes i dag", og " jeg gjorde deg jeg trodde var best for meg den gangen". På denne måten møter du selvkritiske tanker med forståelse til deg selv og kanskje dette også kan være grunnlag for at du kan stole mer på deg selv.

Jeg håper dette ga deg noen innspill på det du lurte på!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 16.3.2019

Oppdatert: 16.3.2019