Jeg har fått vonde drømmer fra en vond tid i barnevernet..

Jente, 13

Hei! Jeg er 13 år nå, men alt skjedde når keg var 10 år. Barnevernet hentet meg og satt meg i ett beredskapshjem langt unna mamma.. Hver gang vi skulle få møte mamma av barnevernet nektet hun oss og sa vi var syke.. Hun tokk oss ut av skolen i flere dager.. Hun kalte meg slemme ting og sånt.. Når eg kom hjem etter sånn 4 måneder så gikk jeg til psykolog, men på den tiden gikk det ikke så mye inn på meg, men nå har det begynt og komme til bake på meg og jeg har mareritt om det og alt mulig Før sånn når eg gikk i 7.klasse (går i 8.kl) så ble jeg alltid redd når det dingte på huset eller når jeg skulle gå ut av huset.. Jeg har snakket litt med en person jeg stoler på om det i det siste, men det hjelper bare ikke.. Snakke med psykolog har jeg gjort. Og nå er jeg veldig redd for at jeg kommer til og være skadet med dette resten av livet mitt fordi jeg har fått angst for nye folk og trust issuses.. Hva burde jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har opplevd mange vonde ting som gjør at du strever i dag. Det er ikke din skyld det du har opplevd!

Det er ikke rart at du strever med tillit til andre og med å føle deg trygg sammen med andre nye mennesker. Damen i beredskapshjemmet har fått deg til å føle deg utrygg og til å tvile på deg selv. Dette er det viktig at du får snakket om!

Kan du snakke med moren din om hvordan du har hatt det?

Jeg tror nok ikke at livet ditt er ødelagt men dette er hendelser du har opplevd som gjør at du strever. Jeg tror det vil bli viktig for deg å fortsette å snakke med noen om det du har opplevd slik at du kan få sette ord på og kjenne på det vonde du har opplevd. På denne måten bearbeider du det som har hendt og da kan du gå videre i livet og få det bedre.

Dette er en krevende fase og det kan være til tider strevsomt. Derfor tenker vi at det å ha noen rundt deg som kan støtte deg, heie på deg og trøste deg vil være til hjelp og du vil føle deg mindre alene.

Det tar tid og selv om du ikke det hjelper deg å prate så vil det bli bedre på sikt! Hold ut kjære deg!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Håper du får det bedre snart!

Du er god som gull.

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 21.3.2019

Oppdatert: 21.3.2019