Jeg har mareritt etter en voldtekt. Er det normalt?

Hei!

Så fint at du kan skrive til oss og fortelle om den vonde voldtekten du opplevde. Det er trist at du måtte oppleve dette og jeg forstår at du fortsatt er preget av det. Det er ikke unormalt å få mareritt som du beskriver for det har vært en påkjenning for deg.

Når vi blir utsatt for en stor påkjenning eller påført noe vi ikke kan komme oss ut av (som en voldtekt er) så er det ikke uvanlig at man får en stressreaksjon i ettertid. Denne stressreaksjonen aktiveres når man står i situasjoner som minner om det vi har opplevd eller om vi tenker på situasjonen. Dette er fordi at kropp og hjerne ikke klarer å skille mellom det som har hendt i fortid og det som vi tenker på i nåtid.

Man kan også gjenoppleve hendelsen gjennom drømmer slik du gjør.

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å få hjelp til å sortere tanker og følelser kan hjelpe deg til å få bearbeidet det vonde du har opplevd og du vil få det bedre.

Jeg vil minne deg på at det ikke er din skyld det du har opplevd og du trenger ikke skamme deg eller føle at du har gjort noe galt. Men jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp for det høres ut som du har det vondt nå i ettertid.

Har du andre voksne du kan snakke med om det som har hendt? Kan du snakke med foreldrene dine? Det å gå med alt helt for seg selv kan ofte gjøre at man føler seg litt verre og alene om de vonde følelsene og minnene inni seg.

Et råd til deg er at når du gjenopplever vonde minner så finn frem en gjenstand du kan holde i hendene dine. Ta på gjenstanden og si til deg selv at det du nå opplever er i fortiden men at du i nåtid ikke er i den vonde situasjonen men at du sitter f eks på rommet ditt eller ligger i sengen med gjenstand i hånden. Mange har også skrevet en lapp til seg selv som har ved siden av sengen som kan hjelpe med å komme seg ut av drømmene. Disse øvelsene vil hjelpe hjernen din til å skille mellom fortid og nåtid og den vil hjelpe deg til å komme ut av minnene.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Du er god som gull – og du gjør så godt du kan. Det er ikke din skyld det du har opplevd.

Klem fra psykiatrisk sykepleier