Spørsmål og svar

Sliter med å stå opp om morgenen, kan dette være tegn på sykdom?

Jente, 20

Hei! Jeg sliter så utrolig med å stå opp om morgenen, lurer på om dette kan ha en sammenheng med dysania, depresjon eller en annen form for lidelse? Eller om det rett og slett bare handler om viljestyrke? Jeg har lest mye om dette med søvn på nett, men jeg sliter verken med innsovning eller søvnkvalitet, men rett og slett bare at jeg er i for dyp søvn, som om hjernen min er innstilt på at "det er jo ikke noe viktig å stå opp til uansett..." Jeg våkner ikke av kjæresten sin alarm eller slumring (for det angår jo ikke meg?), og det er ingen problem for meg å sove over støy og liknende (som f.eks. min egen alarm eller brannalarm). Dette har vært særlig problematisk når jeg er student og ikke "må" stå opp. Jeg kommer meg alltid opp til jobb (i siste liten) men ikke timer på skolen. For øyeblikket går jeg på Escitalopram Actavis 10mg mot depresjon, og i starten synes jeg dette med søvnrutiner var lettere, mens det nå etter 6 uker har falt tilbake til gamle "problematiske" søvnrutiner...

Svar

Hei Jente 20, og takk for at du skriver til ung.no!

Søvnbehovet er forskjellige mellom personer, og dersom du opplever at du har god søvnkvalitet, og ikke problemer med innsovning kan det jo godt hende at du rett og slett har litt høyere søvnbehov enn andre?

Hvis du føler at du er mye trøtt på dagen, selv om du har sovet lenge, tenker jeg heller at det kan dreie om sykdom, men jeg tenker kanskje det er lurt av deg å gi et forsøk på å gå til sengs litt tidligere, og se om det blir lettere å stå opp om morgenen?

Søvn og søvnproblemer kan ofte løses med gode rutiner. Det høres ut som at du har hatt gode rutiner tidligere, men nå fallt tilbake. Det er da dette med "viljestyrke" kan koples inn. Du har fått det til før, så kanskje du kan få det til igjen?

Ved depresjon vil det jo ofte være problemer både med innsovning og tidlig oppvåkning, men dette er jo individuelt. Hvis du tenker dette kan være uttrykk for ny runde med depresjon, kan det jo være lurt å ta kontakt med fastlegen.

Jeg tenker at siden du klarer å komme deg opp til jobb, høres det kanskje ut som at det heller dreier seg om "viljestyrke" enn sykdom. Det kan jo godt være at hjernen din faktisk er stilt inn på "det er jo ikke noe viktig å stå opp uansett". Dette går det ann å snu, men det er ikke lett og krever at du er litt streng med deg selv, og finner metoder å stå opp på. Noen gjør det med grusomme ringelyder på vekkeklokken, andre kjøper små maskiner som rister sengen når du skal våkne. Andre får hjelp av kjæreste eller andre de bor med.

Jeg tenker at om du klarer å legge deg, og stå opp til samme tid hver dag over en lengere periode, vil det være mulig å omstille hjernen til å forstå at det er viktig å stå opp. Det vil si at du også burde stå opp til samme tid i helger.

Gjerne ta en titt på noen av artiklene under for mer informasjon.

Jeg håper du fikk svar på noe av det du lurte på, og ønsker deg alt vel og lykke til videre!

Med vennlig hilsen legen

Besvart: 12.4.2019

Oppdatert: 12.4.2019

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål