Mamma og pappa har skilt seg og jeg er lei meg. Føler meg ensom. Tips?

Hei, jente på 13 år!

Takk for spørsmålet ditt. 

Jeg forstår godt at du synes dette er trist. Ekteskapet til din mor og far er over og dette var ikke slik du ønsket at det skulle være. Det er vondt å kjenne på store endringer rundt seg og mange synes at det at foreldre skiller seg er en veldig stor omveltning som gir mange nye følelser og også kanskje nye situasjoner (bytte hus, flytting, endring av rutiner og lignende). 

Du forteller at du ikke tør å snakke med noen. Dette tenker jeg er veldig vanlig å kjenne på. Mange vet ikke hvordan de skal starte for å snakke om det som er vanskelig. De er ikke uvanlig å ha det sånn! Samtidig så tenker jeg at det kan være veldig lurt at du snakker med noen når du har det sånn som nå. Det er vondt å føle seg ensom og at man egentlig har lyst til å snakke om ting. Du skriver jo at det var godt å bare skrive her til oss på ung.no så det sier meg noe om at du har behov for å få satt ord på hvordan du har det nå. <3 

Det er lurt om du går til helsesykepleier på skolen for å ta en prat. Husk at helsesykepleier på skolen er veldig vant til å snakke med andre i lignende situasjoner som deg og kanskje har noen gode råd. Du trenger ikke å si så mye mer i starten enn at du ikke har det så bra for tiden fordi du er lei deg pga. skilsmisse og gråter mye. Så tenker jeg at helsesykepleier vil hjelpe deg videre med samtalen. Det du også kan gjøre er å skrive til Si det med ord enten for å få svar av veiledere der eller å dele tanker og erfaringer med andre med lignende opplevelser. Det kan være godt å få det ut. Du kan også snakke/chatte/skrive med Kors på halsen dersom du trenger det. 

Du skriver at vennene dine ikke spør om hvordan du har det og at du ikke heller får høre/vite noe fra dine foreldre. Jeg forstår godt at dette er vondt og vanskelig for deg. Det kan være veldig lurt å forsøke å si ifra til de rundt deg at du trenger å snakke litt. Det er ikke sikker at vennene dine vet helt hvordan du har det og derfor ikke spør eller at de kanskje ikke vet hvordan de skal begynne samtalen om dette temaet de heller. Da kan det være lurt at du sier noe til dem om hvordan du har det slik at de får sjanse til å snakke med deg om dette. Du kan f.eks si noe sånt som at "Jeg vil egentlig gjerne finne på noe sammen med deg men jeg har vært ganske lei meg i det siste etter at mine foreldre skilte seg slik at jeg synes det er litt vanskelig" - eller noe annet som du ønsker å si.

Når det gjelder dine foreldre så er det du som kjenner dem best, men det kan jo hende at det er slik at de har litt "nok med seg selv" nå siden de akkurat har skilt seg og kanskje ikke har fått til å snakke med deg om dette på en ordentlig måte. Da kan det også være lurt om du sier til dem at du har veldig mange spørsmål knyttet til skilsmissen og at du ikke har det så bra. Det er dine foreldre sitt ansvar at du har det bra når du er 13 år. Du kan også skrive et brev/en lapp til dem der du forteller noe av det du tenker på dersom du synes det er vanskelig å ta det opp ansikt til ansikt. Da kan de også få tid på seg til å lese det du har skrevet og så blir det deres ansvar å snakke med deg om det du har skrevet. 

Når det er sagt så er det også lurt om du klarer å fokusere på gode ting i hverdagen slik at du ikke bare blir sittende inne med det vonde. Det kan være lurt å være sammen med venner og familie som betyr noe for deg og også å finne på aktiviteter som er bra for deg (hobbyer eller interesser som du liker). De vonde følelsene vil etterhvert gå over og jeg tenker at du vil klare å tilpasse deg den nye tilværelsen etterhvert men at dette er tungt - spesielt i starten.  

Ønsker deg masse lykke til! <3

Med vennlig hilsen psykologen