Jente 20 år som har det vanskelig hjemme

Hei!

Det er dumt at du har det så vanskelig. Jeg forstår at du blir frustrert over å ha det så vanskelig og ikke oppleve å få hjelp. 

Det er veldig bra at du går til psykolog. Du skriver ikke hvor lenge du har gjort det. Noen ganger tar det tid å få det bedre. Hvis du har opplevd mye vondt i livet ditt og fortsatt har det vondt er det mye som skal bearbeides hos deg. Da kan det hende at du må ha mange samtaler hos psykologen før du merker bedring. 

Det kan være vanskelig å snakke om alt som er vondt til en fremmed. Det tar tid å få en god relasjon, og relasjonen er viktig for å føle seg trygg til å snakke. Kanskje strever du litt med å stole på psykologen din? Det er uansett viktig at du får sagt alt til psykologen. Ikke hold noe igjen. For å kunne gi deg best mulig hjelp må han/hun vite om tankene dine. 

Du er over 18 år og da er det vanskeligere å få hjelp til å få gjort noe med det som skjer hjemme. Er det slik at du fortsatt må bo hjemme? Kan du få økonomisk støtte noe sted til å få deg egen bolig? Jeg får ikke helt tak i om du går på skole eller ikke. Men kanskje det er mulig for deg å få en jobb et sted? 

Jeg synes du skal snakke med psykologen din om hva du kan gjøre for å få det bedre hjemme, eller hvem som kan hjelpe deg i kommunen der du bor. Det er ikke bra for deg å bo i et hjem der du ikke føler deg trygg eller får den omsorgen du trenger. 

Kanskje kan det hjelpe deg å snakke med noen andre om alt. Det kan noen ganger være en godt å snakke med noen som ikke ser deg og som ikke vet hvem du er. Du kan for eksempel ta kontakt med kirkens sos eller mental helses hjelpetelefon. Her får du snakke med noen som har tid til å lytte til deg og du kan være anonym.

Jeg ønsker deg lykke til! 

Vennlig hilsen helsesykepleier