Jeg orker ikke mer. Jeg sliter med å holde pokerfjes.

Kjære deg

Det er strevsomt for deg nå og det har det vært en god stund. Jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det tror jeg blir for vanskelig for deg!

Det er viktig å ta seg selv på alvor, når en har det vondt og strever med intense og vanskelige følelser og tanker. Jeg tenker mange ungdommer vil kjenne seg igjen i dine beskrivelser av å få nok av de der hjemme, og ofte ende opp i krangling og så kjenne på vonde følelser og ha strømmende tårer på rommet med lukket dør. Det er ikke lett å være sammen som familie når en er midt i tenårene. En vil aller helst finne ut av ting selv og det er en så kalt "løsrivingsproses" som må til og som for de aller fleste gjør litt ekstra vondt og føles vanskelig. 

Forhåpentlig så har du gode foreldre som forstår at akkurat nå så er det tøft for deg. Jeg håper de har tålmodighet med deg og både ser og lytter til deg. Det er veldig viktig. Jeg vil oppfordre deg til å snakke litt med de også. Det kan være lurt å åpne seg bittelitt og fortelle noe om hvordan du har det inni deg. Sammen kan dere komme frem til hva som er best for deg der hjemme. Hva kan hjelpe når det blir veldig vanskelig for deg, og hvordan kan de støtte deg og hjelpe til med å holde broren din litt på avstand (siden han går deg fullt og helt på nervene akkurat nå). 

Jeg vil også oppfordre deg til å gå til helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid, og det kan være godt for deg nå å ha noen å snakke med. Sammen kan dere jobbe for at du skal både forstå litt mer av hva som skjer inni deg og få litt ekstra god hjelp til å regulere følelser og få sortert litt tanker. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha god nytte av. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen