Er det normalt å ikke kjenne følelser?

Jente, 18

Jeg er en jente på 18 som er diagnostisert med Asperger eller autisme som det nå heter. Jeg har hatt en tung barndom med mye smerte rundt familie. Jeg har problemer med å kjenne følelser. Jeg kan bli veldig sur, eller lei meg hvis noe ikke går min vei, generelt av egoistiske grunner. Jeg pleide å slite med å gråte mye før, men de siste 2 årene så klarer jeg ikke å gråte, jeg føler meg sjeldent lei meg, bare sliten. Jeg har aldri følt følelsen av at jeg er glad i noen, jeg klarer ikke å føle at jeg bryr meg om noen, eller at jeg er glad i noen, jeg bryr meg heller ikke om det skjer noe med noen. Jeg kan føle veldig mye empati rundt dur, men ingenting rundt mennesker, jeg er veldig manipulativ og gjør alt for å få ting min vei. Jeg føler som sagt ikke at jeg er glad i noen, det føles veldig rart og unaturlig når noen sier «jeg er glad i deg» eller klemmer meg, er det noe gærent med meg? Er jeg narsissistisk eller begynner å miste følelser. Er det normalt å ikke kjenne følelser?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt.

Først og fremst, du beskriver problemstillingen din godt og du har gode eksempler som gir mulighet for å forstå hvordan det er å være deg.

Jeg forstår at du har det vanskelig og at du har hatt det vondt over tid. Du har fått stilt diagnosen Asberger syndrom, noe som også betyr at du har et betydelig strev når det kommer til sosialisering og trenger litt hjelp på veien.

Alle mennesker kjenner på følelser, men det er ikke alle som har like lett tilgang på de og en god del kan også streve med å forstå egne og andre følelser. Kanskje det er sånn for deg også? Du har nok en hel del følelser, tenker jeg. Men det kjennes kanskje vanskelig å få tak i de, samtidig som du muligvis også opplever det som vanskelig å være i nære relasjoner der det som regel krever litt mer enn å prate litt sammen om det som skjer akkurat her og nå.

Det kan være godt for deg å ha noen å snakke med, og få litt ekstra god hjelp til å forstå deg selv og se litt nærmere på hvordan du skal få det bedre sammen med andre. Jeg tror også at du så gjerne vil få det litt bedre til. Vit at det finnes god hjelp å få!

Dersom du har en behandler nå, og fortsatt er i kontakt med BUP, så vil jeg oppfordre deg til å ta kontakt der og be om konkret hjelp til hvordan du kan håndtere det sosiale og føle mer på mestring når du er sammen med andre.

Hvis du ikke har kontakt med BUP nå, så kan du gå innom helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. Sistnevnte er åpen nå i sommerferien. De vil ta deg på alvor og sammen kan dere se på hva du trenger nå. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, og i tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Snakk også med foreldrene dine om hvordan du har det. De bør vite noe om hvor strevsomt det er for deg, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 28.6.2021