Jeg er redd jeg er blitt psykopat.
Jente, 14
Hei. Det siste året/halvåret har jeg følt veldig lite følelser utenom sinne og tristhet. Jeg ler mye på skolen, men jeg føler meg egentlig ikke så glad. Før så smeltet jeg helt da jeg så en hund, nå gjør jeg ikke det lenger. Ikke engang min egen valp. Vi hentet henne i januar, jeg og søsteren min hadde maset om hund i 6/7 år, men det ble ikke helt som forventet. Det er mye mer jobb enn jeg trodde, og jeg blir av og til ganske irritert på henne. Jeg føler ikke at jeg er glad i noen lengre. I tillegg så klager søsteren min på alt jeg gjør, og jeg dritt lei av det. Jeg føler på spenning osv, men ikke på glede og anger sånn som jeg gjorde før. Jeg er redd for at jeg er blitt psykopat, for jeg kjente mye mer følelser tidligere. Selvom jeg tror ikke at jeg er det. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor fremmede, men ikke så mye folk jeg kjenner. Skole er også veldig stress.
Svar
Hei
Det er strevsomt for deg nå og jeg forstår at du gjerne vil ha litt hjelp til å forstå mer følelsene dine som virker dempet og mindre tilgjengelig enn tidligere.
Du beskriver vansker på flere områder, og det har ikke vært lett for deg på en stund. Det tenker jeg er lurt å ta på alvor og undersøke litt nærmere. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og forsøke å håndtere det på egenhånd. Det vil være godt for deg å ha noen å snakke med.
Du har nok ikke utviklet psykopatiske trekk (det er jeg ganske så sikker på, selv om jeg jo ikke kjenner til annet enn det du har skrevet i innlegget ditt), og det virker til at du selv heller ikke tror akkurat nå, men du er bekymret for at du har mindre tilgang til følelser og føler deg dempet. Det er viktig å få forstått litt mer av, tenker jeg.
Jeg vil anbefale deg å gå til enten helsesykepleier på skolen din eller oppsøke Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere finne ut av hva du trenger nå for å få det bedre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som vil være godt for deg å kjenne til nå og fremover. I tillegg vil de vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste fra kommunen eller fra BUP.
Det vil også være lurt av deg å fortelle litt om strevet ditt til foreldrene dine. De bør vite noe om at du har det veldig vondt, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.
Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.
Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykologen
Besvart: 31.5.2021
Oppdatert: 31.5.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



