Jeg sliter med spising, er jeg for tykk?

Hei

Det er leit å høre at du strever sånn med negative tanker om deg selv og spising. Det er fint at du får hjelp for dette. 

Det er viktig at dere får snudd fokuset på spising og at du ikke havner inn i en spiseforstyrrelse. Du sier du vil ha dette for å mestre noe, men spiseforstyrrelse er ikke noe man mestrer. Ungdommer som får dette mister til slutt kontrollen over seg selv og tankene. Det er veldig vondt å være i en spiseforstyrrelse fordi man får så vonde og slitsomme tanker man ikke kommer bort fra. Til slutt går det utover alt i livet og det er en farlig sykdom. Jeg forstår godt at mammaen din er redd for denne sykdommen. 

Det stemmer ikke at du er tykk. Det er viktig at du ikke går ned i vekt for det kan bli skadelig for helsen din. Her kan du lese om vekt og bmi: Vekt og KMI.

En ungdom trenger mye energi. Selv om man er helt i ro trenger man energi til alle prosesser kroppen jobber med utenom aktiviteter. Den skal holde deg 37 grader varm (den er nesten som en varmeovn som trenger brensel), den skal bygge ferdig skjellettet ditt, slik at du ikke brekker ben og armer så lett. Tarmtottene i tarmen skal fornyes ofte og det trenger den næring til. Hjertet ditt skal banke mange ganger i minuttet og hjernen trenger en hel desiliter sukker hver dag.

Du som trener trenger ekstra energi til dette også.

Jeg anbefaler at moren din er med i behandlingen hos psykologen din (om hun ikke allerede er det) , slik at hun får hjelp til å støtte deg i de vanskelige tankene og sikre at du får regelmessige måltider med tilstrekkelig mat, på samme måte som beskrives her: Behandling av spiseforstyrrelser

Jeg legger ved noen flere artkler du kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut