Jeg føler at ingen bryr seg om meg

Hei!

Det er vondt å føle at ingen bryr seg eller forstår hvordan man har det! Jeg tror at det er mange som kan kjenne seg igjen i den følelsen og har hatt det slik en eller flere ganger i livet. 

Noen ganger er det slik at man ønsker hjelp, men treffer ikke den helt rette personen. Det å få hjelp med noe som er vanskelig er lettere dersom man treffer en person man har god kjemi med, som man kan stole på og som man opplever er interessert og bryr seg. Vi mennesker er forskjellige og kan ikke ha god kjemi med alle.

Selvmordstanker er alvorlige og vonde tanker. Noen opplever å ha slike tanker i perioder av livet. Men man behøver ikke å ha det så vondt. Det kan hjelpe å snakke om tankene man har.

Du skriver at du har snakket med noen, men ikke hvem du har snakket med. Derfor kan det hende at jeg foreslår noen her som du allerede har prøvd og det ikke har hjulpet. Da håper jeg du prøver noen andre.

De fleste ungdommer ønsker ikke å snakke med foreldrene sine om vanskelige ting. Det kan være ulike grunner til det. Vi som jobber med ungdom vet at det ofte er fint å involvere foreldre i det ungdom strever med. Jeg utfordrer deg på å kjenne etter om du kan fortelle foreldrene dine noe av det du tenker på. De aller fleste foreldre vil at barna deres skal ha det bra, og vil hjelpe og støtte så godt de kan.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Helsesykepleier har taushetsplikt og vil hjelpe deg.

Hvis du vil prøve og snakke med noen uten å si hvem du er, kan du ta kontakt med kors på halsen eller kirkens sos. Her kan du snakke med mennesker som har tid til å lytte til deg. De kan gi gode råd om hva du bør gjøre videre.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier