Jeg klarer ikke bo hjemme lenger. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det å bo i et hjem hvor man har dårlige minner er veldig slitsomt så jeg forstår at du vil flytte! Det virker som foreldrene dine vet hva som har hendt men at de ikke forstår hvor mye dette plager deg. Jeg tenker at det er viktig at dere prater sammen om dette.

Du har vært i en situasjon hvor du ikke fikk forsvare deg og hvor noen gikk over dine grenser. Det vekker ubehag. Det går an å bearbeide og komme seg over det men da vil jeg anbefale deg å snakke med noen.

Først og fremst -  hva hendte med kompisen din? Er dette anmeldt eller har han fått beskjed på noen annen måte om at han ikke skal være hos deg i huset ditt?

Du kan evnt vurdere å anmelde dette. Det kan berolige deg med at han ikke vil plage deg mer samtidig som han må ta ansvar for det han har gjort.

Videre så vil jeg råde deg til å minne deg selv på at det som har hendt hører fortiden til. Kroppen og hjernen vår fungerer nemlig slik at vi når vi har opplevd noe vondt så husker kropp og hjerne denne smerten. Når vil tenker på dette i ettertid så vil kroppen og hjernen reagere som om det hender igjen.

Kropp og hjerne klarer altså noen ganger ikke å skille mellom  hendelser i fortid og i nåtid.

Ved å minne deg på dette og si til deg selv at "min frykt er reell men jeg har ingenting å være redd for nå, i dag i mitt hus." På denne måten roer angsten seg ned.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du fortelle om det du sier til oss og også få hjelp til å se på dine muligheter til å flytte og om du kan få økonomisk hjelp. NAV kan svare deg på støtte dersom du flytter og hva slags muligheter du har til å få deg en aktivitet.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier