Hvordan like meg selv?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Så leit å lese at du har det så vanskelig med deg selv. Det er mange på din alder som strever med forholdet til egen kropp. Alle lager seg et ideal på bakgrunn av venner, tv-serier, youtubevideoer, reklame, influensere etc og det er ikke alltid lett å leve opp til det hvis idealet er for perfekt. Men hvem er perfekt? Alle har noe de strever med, til og med de som utad ikke viser det.

Fett må vi ha på kroppen, både oppå armer på rygg og på mage, og overalt ellers. Det er kroppens isolasjon som holder deg varm.

Om man ikke har fett på kroppen vil kroppen måtte finne andre måter å holde seg varm på. Da vil man oppleve å fryse og skjelve, og i ytterste konsekvens produsere mer hår på kroppen slik at man får et trykkere lag med dunhår på hele kroppen.

Om du trener hver dag, skal du ikke trene mer, det holder i massevis. Det er viktig at kroppen får næring som er i samsvar med hvor aktiv du er. Jo mer du trener jo mer må du spise. Når man er i puberteten er det ekstra viktig at man ikke mister for mye vekt. Kroppen skal vokse og utvikle seg og alt dette trenger man energi for å gjøre. Nå trener du så mye at du må spise mer mat enn de som ikke trener.

Spis 4-5 måltider om dagen med sunn og variert kost. Jeg legger ved noen artikler om det under her :-)

Det å like seg selv er en prosess som mange synes er vanskelig spesielt i puberteten når kroppen er i stor endring. Kroppen endrer seg fra jente til dame, og for noen kan det ta tid å bli komfortabel med endringene.

Man får pupper, bredere hofter, rundere rompe, mage og lår. Mange tror at de har blitt tjukke, men det har de ikke. Utviklingen fra jente til kvinnekropp utgjør en vektøkning på 8 til 11 kilo. Vekten fordeler seg på bryster, mer fett på hofter og lår og at du blir høyere. Man blir ikke tjukk, det er bare kroppen som inntar kvinneformen man skal ha resten av livet. Dette må man rett og slett venne seg til :-) Hvordan kroppen blir seende ut og hvordan fettfordelingen er hos deg er bestemt av gener fra mor og far og ingenting man kan endre på. Det kan ikke være et mål å få mellomrom mellom lårene, for det er ikke sikkert skjelettet ditt er bygget slik at det er mulig. I tillegg trener du og det brygger opp musklene dine, og du har også muskler i lårene :-)

Å bli fornøyd med seg selv er en prosess som handler om helheten, både det inni og det utenpå. Om man er fornøyd med det inni, er det lettere å være fornøyd med det utenpå. Jeg skal gi deg en oppskrift på hvordan du kan jobbe med dette, men den er litt lang, så skroll gjerne forbi og les artiklene på bunnen istedenfor :-D

For enkelhet skyld kan en dele selvbilde inn i seks punkter.

1. Det fysiske. Mange føler seg bedre med seg selv hvis de trener regelmessig og spiser sunt. Dette er med på å bygge et godt selvbilde. Du trener jo allerede, så det er bra.

2. Det emosjonelle. Følelsene dine, hvordan du takler ting. Mange har en negativ selvinstruksjon, det vil si at de ofte sier til seg selv: "Nei, det kan jeg ikke, det tør jeg ikke, jeg er ikke god nok, jeg svetter i hendene, jeg rødmer og er usikker, jeg er dum…"

Det vil hjelpe deg til å bli mer fornøyd og få det bedre med deg selv, hvis du jobber med å ha en mer positiv monolog med deg selv og erstatter eventuelle negative tanker med positive tankemønster. Da kommer du i en positiv sirkel. Den enkleste måten å jobbe med dette på, er å snakke positivt til deg selv, og støtte og oppmuntre deg selv aktivt og regelmessig daglig.

Du kan begynne i dag ved å si til seg selv om og om igjen mange ganger for dag noen av følgende setninger: "jeg er en flott person og jeg liker meg selv", "det kommer til å gå bra", "det er ikke så nøye", "det går over", "jeg er bra nok som jeg er", " jeg gjør så godt jeg kan, så får det gå som det går", "andre liker å være sammen med meg", "jeg er like bra som alle andre", "pytt sann, det går an å leve med en og annen dårlig dag", "jeg ser bra ut" eller andre setninger som passer for deg. Det kan være til god hjelp at du jobber med å finne fram til noen slike enkle, oppmuntrende setninger og skriver dem ned på lapper som du henger opp f.eks. på speilet på badet og andre steder du ser ofte. Still deg opp foran speilet og si disse setningene høyt til deg selv. Det virker litt uvant til å begynne med, men det virker positivt etter hvert. Husk at øvelse gjør mester, og du trenger mye og ofte trening på dette.

Det er fullt mulig for deg å styre hva du bruker tid til å tenke på. Du kan aktivt oppsøke andre tanker som er mer positive for deg hvis negative tanker kommer over deg. La de negative tankene komme inn i oppmerksomheten din og se på dem som skyer som driver forbi over himmelen og ut av oppmerksomheten igjen. Hvis en negativ tankesky stopper opp i oppmerksomheten din, så kan du iverksette tankestopptiltak. Tankestopp gjør du ved å aktivt fokusere på noe annet. Enten ved å mentalt oppsøke andre tanker eller ved og bruke hjelpemidler som TV, internett, musikk, andre omkring deg eller utføre en aktivitet som krever all din oppmerksomhet. Positive tanker og følelser om seg selv bygger selvbilde.

3. Det som gir deg mening. Hva er det viktige i ditt liv? Fritidsaktiviteter? Vennskap? Politiske aktiviteter? Finn ut hva som er viktig og meningsgivende for deg, å ha et større fokus på dette. Det er ofte drivkraften i dagliglivet og gir oss mennesker en følelse av sammenheng. Det definerer også en del av den personen du er.

4. Din kompetanse. Hva er du flink til? Hva mestrer du? Dette er ofte forbundet med selvtillit, vi får selvtillit av å kjenne mestringsfølelsen over noe vi kan godt. Er det skolen? Sportsaktiviteter? Hvordan kan en utvikle seg her?

5. Din tilhørighet. Hvem eller hva tilhører du? Med hvem eller hva kjenner du tilhørighet? Venner? Familie? Deg selv? Å definere dette for seg selv, bygger selvbilde. Du blir bevisstgjort i forhold til roller og grupperinger.

6. Summen av alle punktene; Identitet. Når du har et avklart forhold til hvordan du ser ut, hvordan du tenker og hva du føler om deg selv, hva som gir mening, hvilke kompetanse du har og hvem/hva/hvor du tilhører, har du et noenlunde avklart bilde av din identitet, hvem du selv er.

Hvis du har behov for å snakke med noen, kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier har taushetsplikt og hun er vant med å snakke om disse tingene. Hvis det er vanskelig å si det, kan du skrive ut ditt spørsmål og mitt svar, så kan dere ta utgangspunkt i det.

Du kan også ringe Røde Kors sin hjelpetelefon for barn og ungdom på tlf: 800 333 21. Det er gratis å ringe fra fasttelefon og mobil. Telefonen er åpen mandag til fredag fra klokken 14.00 til 22.00. Denne tjenesten er også anonym.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no