Jeg har skadet meg for første gang i natt og vil fortsette. Burde jeg?

Hei kjære deg!

Takk for at du kan skrive til oss og fortelle hvordan du har det. Jeg forstår at du har det kaotisk inni deg nå og at du bærer på mange tanker og følelser helt alene.

Jeg syns du skal lytte til den stemmen inni deg som ønsker å dele alle dine tanker med noen. Det å snakke om og få hjelp til å sortere vil gi deg større forståelse av hvordan du har det. Dette igjen kan påvirke din trang til å selvskade.

Du har forsøkt å snakke med moren din om at du er bifil og fått til svar at dette skal ikke prates om. Jeg lurer på hva du selv tenker om dette? Følte du at du ble forstått og møtt på en god måte? Ble du lettet eller trist? Slike tanker kan være med på å forstå deg selv bedre.

Du har ingenting å skamme deg over!

Selvskading er et uttrykk for å regulere indre smerte. Det blir en konkret handling som flytter smerten fra det indre til det ytre. Kropp og hjerne frigjør sitt eget smertestillende (endorfin) og mange kan kjenne på en god følelse når dette skjer. Det er denne følelsen som gjør at det kan være vanskelig å slutte å skade seg selv.

Vi har troen på at ved å snakke om det som gjør vondt inni så vil man ikke ha behov for å skade seg selv. Skade seg selv hjelper en kort stund før man får ny trang til gjøre det. Den opprinnelige smerten forsvinner ikke på denne måten - dessverre.

Jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Der kan du få hjelp til å sortere i alle de tanker og følelser du har inni deg og som gjør at du kanskje føler deg ensom og alene - også når du er med andre.

Når vi har mye å tenke på så er det ikke uvanlig at man føler seg alene og ensom selv når man er med andre. 

Helsesykepleier kan hjelpe deg å sortere i alt du bærer på.

Jeg håper du har fått svar på det du lurte på og jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier