Jeg har sagt og gjort mye, og jeg er redd for hva familien tenker om meg.

Jente, 13

Hei Det jeg spør om nå er noe som ganger meg hele tiden og som tar så utrolig mye energi. Spørsmål 1. Jeg er jente med både liten spiseforstyrrelse tror jeg, tvangstanker og sinneproblemer. Er det vanlig å ha så mye? Sinneproblemet gikk vi til bup med, der jeg hadde noen timer helt til jeg følte meg bedre. Jeg vil si jeg har roet meg ned en del, men det er der fremdeles. Og det som er greia er at jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvordan dette har preget min familie. Jeg har sagt ting som «drep deg selv» «hater deg din kjæring» stukket kniva gjennom døren, men skadet dem selvfølgelig ikke. Jeg har kuttet meg foran deres øyne, sagt at jeg skal drepe meg selv også videre. Jeg griner av å skrive dette. Dette er noe de alltid vil huske, og jeg er redd min søster ikke vil ha kontakt med meg når vi blir eldre med tanke på at min mor og hennes søster ikke har det pga noe jeg tenker handler om sinneproblemer min tante hadde. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil virkelig ikke leve lengre pga altdet

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 13 år

Jeg forstår at du har det vondt nå og har mange vanskelige tanker om ting du har sagt og gjort da du var veldig syk. Du er redd for hvordan det har preget forholdet ditt til familien din, spesielt uroer du deg for fremtidig kontakt med søsteren din.

Det er ikke uvanlig at en får sterke intense negative følelser når har en spiseforstyrrelse, og mange kan under sykdomstiden si og gjøre mye fælt mot sin familie. Slik du beskriver at det har skjedd med deg. Du har både sagt mye og gjort mye som du angrer på og tenker mye på nå.

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med familien din. Fortell om hva du tenker på og hva du bekymrer deg for. Vær åpen og ærlig, vis at du er fortvilet og at du nå tenker mye på hvor vanskelig du hadde det da du var syk og at du har det så veldig vanskelig med alt hva du sa og gjorde som de måtte høre og se på. Snakk med søsteren din og fortell henne om at du ikke mente det du sa og at du har så lyst til at dere to skal fortsatt ha kontakt og ha et godt forhold. Forhåpentlig så kan dere få til fine samtaler fremover om hvordan dere vil ha det som familie.

Vit at en familie tåler mye og holder sammen. Det er mye kjærlighet og omsorg i en godt sammensatt familie, og dermed også vilje til å forstå og tilgi. Jeg håper de vil lytte til deg og gi deg masse omsorg og støtte.

Dersom du har behov for litt hjelp med tanke på sinneproblematikk og ønsker litt mer hjelp for å forstå følelsene dine, så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller kontakte Psykisk helsetjeneste i kommunen. De kan tilby støttesamtaler til deg og hjelpe deg til å få det bedre med deg selv.

Se også artikler som jeg har lagt ved til deg. Jeg ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.10.2019

Oppdatert: 18.10.2019