Å takle bekymringstanker

Hei

Det er rørende og vondt å lese det du skriver. Du er heldig som har ei søster som du er glad i, og jeg tenker at søsteren din er heldig som har en søster som deg.

Man kan ikke vite sikkert hva fremtiden bringer og vi vet ikke sikkert når noen kommer til å dø. Kanskje det er viktig for søsteren din å ha deg som søster så lenge hun lever? Det er forståelig at du bekymrer deg mye nå når du har funnet ut av at flere med Down syndrome dør tidligere enn andre. Men husk at medisinsk hjelp er under stadig utvikling, og om 40 år kan det være at det du har funnet ut nå ikke stemmer lengre. Det kan også være at du tenker annerledes om dette om 40 år.

De fleste bekymringer blir det ikke noe av. Sorg er en del av livet. Jeg tror du takler sorg den dagen du opplever det. Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan man kan takle å miste noen man er glad i. De fleste lærer å leve med sorgen på en måte som ikke er ødeleggende for hverdagen etterhvert. Prøv å tenke at du tåler motgang og vonde opplevelser, og at du kan hente frem krefter inni deg når du trenger det.

Du kan ikke ta kontroll over fremtiden, så du må øve på å ta ting som det kommer. Prøv å ha mest fokus på hverdagen her og nå. Ikke la bekymringer over hva som kanskje kan komme til å skje ta så mye plass i hverdagen at du ikke klarer å glede deg over alt som er fint og bra nå. Snakk gjerne med noen om hva du tenker på hvis grublingen ikke gir seg. Det er også greit om du tillater deg selv å gruble og bekymre deg litt innimellom. Vi mennesker utvikler oss mye ved å tenke, stille spørsmål og prøve å forberede oss på det som kanskje kan komme til å skje.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no