Tenker mye på døden til mine nærmeste. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Jeg synes det er veldig fint at du deler disse tankene med oss. Det kan være vanskelig å være så engstelig som du beskriver. Det å ha tanker om døden og redsel for at man selv eller noen man er glad i skal dø er en naturlig - men vanskelig - del av livet.

Det er helt normalt at man i perioder kan tenke mer på døden og hva som vil skje når de man er glad i dør. Det at du engstelig for hva som kan skje med dem viser jo egentlig bare hvor glad du er i de rundt deg! Bruk dagene du har til å fokusere på være sammen med de du er glad i og finne på ting du synes er gøy - da vil man begynne å bytte fokus til livet her og nå og de minnene man skaper.

Jeg er helt enig med deg at du bør prate om dette med noen, og synes det er fint at du har tenkt denne tanken selv. Det kan være veldig godt å dele disse tankene og frykten med dine foreldre, slik at dere sammen kan støtte hverandre og snakke litt om vanskelige temaer som sykdom og død.

For å tenke mindre slike tanker anbefaler jeg derfor at du deler det med en voksen du stoler på. Det hjelper å snakke ut om ting man tenker på, og da kan man få gode råd og innspill man kanskje ikke har tenkt på før. Du kan for eksempel snakke med dine foreldre, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom. Mange synes også det hjelper å skrive ned tankene sine i en slags dagbok, for da har man det på papir istedenfor å ha tankene "surrende" i hodet hele tiden.

Når du har fått snakket om dette vil tankene ofte dempe seg, og kroppen vil da kjenne mindre engstelse. Dette kan hjelpe på de plagene du nevner med angst, og jeg synes absolutt at du også kan ta opp dette med den voksne du snakker med!

Du kan lese mer her om å håndtere vanskelige tanker og grubling.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg det beste videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no