Jeg har dødsangst. Vil det gå over?

Hei!

Jeg synes det er veldig fint at du deler disse tankene med oss. Det kan være vanskelig å være så engstelig som du beskriver. Det å ha tanker om døden og redsel for å dø er en naturlig (men vanskelig) del av livet. Det er ikke noe i veien med deg fordi har har disse tankene og jeg er sikker på at mange unge kjenner seg igjen i det du beskriver.

Hos mange er det ikke døden i seg selv som vekker disse ubehagelige tanken - men rett og slett redselen vi har for “det ukjente” og man kan bli skremt av å ikke vite hva som skjer når man dør. Gjennom alle tider har mennesker funnet ulike tro og tanker for å forklare og akseptere det ukjente. Noen ser for eksempel på døden som slutten på livet, mens andre ser på det som en ny begynnelse. Sannheten er at ingen levende person vet hva som skjer etter døden, og det er ikke noe rett eller galt i hva man velger å tro på.

Det som er viktig for alle er å ha fokus på livet her og nå, og finne ut av hva som gjør at du kan leve et liv med gode tanker, minner og følelser. Det er naturlig at man noen ganger stopper opp og lurer på hva som skjer videre, men da er det viktig å ikke la tankene ta for mye rom. Da kan man bli mer opptatt av hva som kanskje skjer videre, enn å fokusere på det livet du med sikkerhet har nå.

Om du har mange tanker rundt dette temaet anbefaler jeg at du deler det med en voksen du stoler på. Tankene kan gå over av seg selv, men det hjelper alltid å snakke ut om ting man tenker på, for da kan man få gode råd, støtte og innspill man kanskje ikke har tenkt på før. Du kan for eksempel snakke med dine foreldre, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom.

Om du synes det er vanskelig å snakke om døden, er et tips å skrive det ned og vise den voksne det. Mange synes også det hjelper å skrive ned tankene sine i en slags dagbok, for da har man det på papir istedenfor å ha tankene "surrende" i hodet hele tiden.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg det beste videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no