Jeg er livredd for døden, hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Jeg er livredd for døden. Tenker på det veldig ofte og begynner å grine. Har vart ganske lenge. Jeg vil ikke snakke med noen. Jeg er ikke religiøs og tror ikke på noe etterliv. Jeg leser bøker og i hver eneste bok er det en eller annen som dør. Har prøvd å søke opp bøker som ikke har det, men enten så har de en eller annen «sad backstory» der noen har dødd eller så er det en dårlig skrevet bok. Det hjelper ikke. Og gjerne si noe annet enn det dere sier til alle som skriver det samme, jeg har prøvd og det hjelper ikke.

Hei.

Jeg synes det er veldig fint at du deler disse tankene med oss. Det kan være vanskelig å være så engstelig som du beskriver. Det å ha tanker om døden og redsel for å dø er en naturlig (men vanskelig) del av livet. Det er ikke noe i veien med deg fordi har har disse tankene og jeg er sikker på at mange unge kjenner seg igjen i det du beskriver.

Hos mange er det ikke døden i seg selv som vekker disse ubehagelige tanken - men rett og slett redselen vi har for “det ukjente” og man kan bli skremt av å ikke vite hva som skjer når man dør. Gjennom alle tider har mennesker funnet ulike tro og tanker for å forklare og akseptere det ukjente. Noen ser for eksempel på døden som slutten på livet, mens andre ser på det som en ny begynnelse. Sannheten er at ingen levende person vet hva som skjer etter døden, og det er ikke noe rett eller galt i hva man velger å tro på.

Det som er viktig for alle er å ha fokus på livet her og nå, og finne ut av hva som gjør at du kan leve et liv med gode tanker, minner og følelser. Det er naturlig at man noen ganger stopper opp og lurer på hva som skjer videre, men da er det viktig å ikke la tankene ta for mye rom. Da kan man bli mer opptatt av hva som kanskje skjer videre, enn å fokusere på det livet du med sikkerhet har nå.

Om du har mange tanker rundt dette temaet anbefaler jeg at du deler det med en voksen du stoler på. Selvom du ikke ønsker å snakke med noen, så vet vi det kan være den beste løsningen.

Det hjelper å snakke ut om ting man tenker på, og da kan man få gode råd og innspill man kanskje ikke har tenkt på før. Du kan for eksempel snakke med dine foreldre, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom. Mange synes også det hjelper å skrive ned tankene sine i en slags dagbok, for da har man det på papir istedenfor å ha tankene "surrende" i hodet hele tiden.

Jeg håper noe av dette var til hjelp og ønsker deg det beste videre!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 17.7.2026