Slite med sorg etter at venninne tok livet sitt. Redd for at andre skal dø.

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no!

Så trist å lese at du har mistet en god venninne og at du også har opplevd at flere andre du kjente tok livet sitt! Det er alltid et sjokk å miste noen man er glad i!

Selvmord er ikke lett å forstå. Mange har det så vondt og er på et sted hvor det er vanskelig å be om hjelp. Tilslutt vokser tanker og følelser seg store og kan kjennes uoverkommelige. Da er det mange som ikke ser annen utvei dessverre. Ofte så er det mye skam knyttet til selvmordstanker. Derfor er det mange som ikke får til å si fra og be om hjelp.

En sorg er vanskelig. Den kan ta tid. Du vil nok veksle mellom forskjellige faser av sorgen. Det er helt normalt å gjøre. Det kan bety at man veksler mellom sjokk, aksept og tristhet. Etter hvert vil man huske de gode stundene og minnene.

Det er mange som bebreider seg selv og lurer på hva de kunne gjort. Det er helt normalt å gjøre men samtidig veldig slitsomt. Man får ikke gjort så mye i ettertid.

Jeg vil råde deg til å være åpen og snakke med vennene dine om hvordan du har det. Jeg vil tro at det er flere som har det slik som deg. Snakk gjerne også mer med fastlegen og psykologen og gjerne også med helsesykepleier på skolen der du kanskje går eller ved nærmeste helsestasjon og foreldrene dine. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ved å være åpen så får du bearbeidet sorgen. Jeg vil også minne deg på at det tar tid å komme seg over en sorg men det blir bedre etter hvert! Tiden leger dessverrre ikke alle sår men den gjør det lettere å leve med sårene.

Du er også redd for at andre kommer til å dø, som f.eks. din familie og kjæresten din. Det er forståelig at du redd for å miste flere når du allerede har opplevd å miste noen som du var glad i. Slike vonde opplevelser setter sine spor i oss, og gjør oss redde for å miste andre og flere. Men husk at selv om kjæresten din sliter med depresjon så betyr ikke det at han kommer til å ta livet sitt. De aller fleste som sliter med depresjon tar IKKE livet sitt. Han får jo også behandling for det han sliter med.

Jeg har lyst å referere en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Døden er noe alle kommer til å oppleve. Døden kan ikke forhindres. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden. Den kommer en gang uansett. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på dødsangst, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på døden, da dette ikke er noe du får gjort noe med!

Jeg håper at du fortsetter å snakke med noen slik jeg har anbefalt deg ovenfor og at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler til deg om sorg og angst som kan være til hjelp.

Håper du får det bedre snart! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no