Prøver å like kona til faren min, men det er vanskelig.

Hei

Du er nitten år, og myndig. Kona til faren din har ikke rett til å få informasjon om din psykiske helse om du ikke vil det. Er det faren din som sier ting videre til henne? Heller ikke faren din har krav på å få vite noe om deg. Du velger selv hva du vil si til ham. 

Faren din og kona ble sammen da du var 14 år. Da var du i en alder hvor du fremdeles var avhengig av hjelp og støtte fra faren din, samtidig som du begynte å bli så stor at du skulle starte med å søke utover mot en begynnende selvstendighet. Det er ikke alltid lett å knytte seg til nye omsorgspersoner i den alderen.

I tillegg var fars kone hakkete og sladrete, og det er egenskaper du ikke setter særlig høyt. Det er derfor ikke så rart at du ikke er noen fan av henne. Du er ikke forpliktet til å være fan heller, hun er fars kone. Men det du kan gjøre er å være høflig og vanlig mot henne, uten å involvere deg med mange følelser.

Du har allerede gjort mye for å prøve å bedre forholdet til fars kone. Jeg lurer på om du har sagt fra til henne de gangene hun er sladrete og snakker stygt om kolleger? Kanskje hun er så vant til å snakke på den måten, at hun kan trenge en påminner om at ikke alle liker det?

Hvorfor kjeftet far så mye på deg? Du skriver at det skjedde da du var yngre, det vil si nesten samtidig som hun og faren din ble sammen. Jeg kan tenke meg at hun ikke helt visste hva hun skulle gjøre, pluss at hun sikkert mente at faren din hadde rett, slik det gjerne er i begynnelsen av kjæresteforhold. 

Både far og hans kone skulle ha trøstet deg da du gråt. Også ungdommer trenger trøst og å føle at de blir passet på. Jeg synes det er trist å lese at du ble så alene om gråten, fordi fars kone bare satt og klappet på far og liksom passet på ham, selv om det var du som var lei deg. 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med et familievernkontor. Der kan du gå og snakke med eller uten far og fars kone. Det koster ikke noe. Jeg har lagt ved en artikkel om familievernet som du kan lese. Dersom du har lyst til å invitere med far og eventuelt hans kone, så kan du gjøre det. Men det kan hende de sier nei til det. 

Allikevel, dersom du ber dem med, så mener jeg du tydelig sier i fra om at du ønsker en bedring i relasjonen mellom deg og dem. Så må det respekteres dersom de sier nei, men du kan få hjelp der allikevel.

Hva er det som utløser at far kjefter på deg nå for tiden? Skjer det hver gang du tar opp noe med ham, eller skjer det når dere er uenige? Det er lurt å snakke om vanskelige ting mens dere er venner. Alle hører som regel bedre etter da. Jeg vil anbefale deg å forlate situasjonen dersom dere blir sinte på hverandre. I sinne er det alltid lurt at man får trukket pusten og roet seg litt ned, før man går videre i diskusjonen.

Går du på skole? Da er det sikkert en helsesykepleier, sosiallærer eller rådgiver du kan snakke med. Også de kan lytte på deg eller hjelpe deg videre dersom du trenger det.

Jeg håper du synes du kan bruke noen av de rådene jeg kommer med her.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.