Jeg orker ikke den mentale smerten mer og jeg trenger hjelp!

Hei kjære deg!

Takk for at du skriver til oss og forteller om alt du står i for tiden. Det er ikke rart at du strever - og jeg syns det er så fint at du kan si det til oss. 

Jeg er helt enig med deg i at du trenger hjelp. Enhver som hadde stått i det samme som deg hadde måttet be om hjelp!

Det er mange ting som skjer samtidig og du står antageligvis i en krise. Du forsøker så godt du kan og håndtere dette med selvskading. Men vi vet både du og jeg at det ikke er en god strategi i lengden. 

Jeg forstår at du gruer deg for å be om hjelp. Du har ingenting å grue deg for! Det er mange som oppsøker hjelp for langt mindre dramatiske ting og enda så trenger de hjelp!

Det høres ut som foreldrene dine har mer enn nok med sitt eget? Fra å skulle skilles til og ikke. Kanskje de ikke har fått med seg hva du strever med?

Hvordan ville det være for deg å prate med dem? Si at du ikke har det bra? Fortelle dem om hvordan det er å være deg?

Jeg vil også anbefale deg å få henvisning til psykolog. Det kan du få fra fastlegen din. Der kan du si det du sier til oss. Da får du henvisning slik at du får snakket om og bearbeidet alt det du bærer på helt alene og som gir deg uendelig mye smerte.

Det er også helsesykepleier på helsestasjon for ungdom som du kan prate med.

Det er mulig å få det bedre og det finnes hjelp og få. Du trenger ikke fikse alt helt alene. Jeg vil også minne deg på at selv om du har det vondt nå så vil det ikke alltid være slik. Det blir bedre. Så hold ut!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og at du får hjelp snart. Pass godt på deg selv. Du er god som gull.

God klem til deg. 

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier