Trenger jeg psykolog?

Jeg har så mange følelser inni meg, og jeg kan ikke snakke med noen. Jeg stoler ikke på noen utenom én venn, men ho har sagt at det ikke er bra for hennes mentale helse at jeg snakker til ho om sånne ting. Det er litt vanskelig fordi det er nesten alt som skjer i livet mitt. Tror det har ført til at jeg er blitt for åpen, for når jeg snakker med noen så ender jeg opp med å si for mye. Noen ganger for at det ikke skal være kleint. Sist gang jeg snakket med helsesykepleieren, så ble barnevernet blandet inn og jeg orker ikke det. Noen få ganger i året er jeg med bestemor, og da klarer jeg ikke å snakke med ho om oasen jeg har det uten å hylgrine. Hun sier jeg burde til psykolog, men pappa hadde aldri skjønt hvorfor, mest fordi han og mamma er grunnen. Men ofte så tenker jeg ikke, som når jeg er med venner. Og da har jeg det bra, men jeg blir bare så trist på kvelden og da er det som alt jeg holder inne kommer ut, og at jeg ikke har lyst til å føle noe igjen. Trenger jeg psykolog?