Føler meg veldig nedfor.

Jente, 15

Hei. I den siste tiden har jeg følt meg veldig nedfor. Jeg har gruet meg til å dra på skolen, for der må jeg møte folk. Jeg føler meg aldri bra nok, tynn nok eller flink nok. Og har en tendens til å alltid sammenligne meg med andre. Jeg føler at jeg ikke er god i noe og jeg føler at alt er min feil. Noen ganger har jeg ikke lyst til å finnes lenger og jeg føler at jeg bare går rundt og eksisterer. Ting jeg likte før, føles ikke noe gøy ut lenger. Jeg liker ikke å være med vennene mine lenger, fordi jeg føler at jeg bare er i veien og ikke er noe morsom å være med. Ofte i helgen sitter jeg bare hjemme hele dagen, og drar en sjelden gang ut. Jeg føler jeg har mistet all glede, og må late som jeg er glad hele tiden, og det er så slitsomt. Jeg har prøvd å snakke med helsesøster og mamma, men ingen av de er til noe hjelp. Jeg er så lei av livet mitt og vil bare starte alt på nytt. Jeg burde egentlig vært veldig lykkelig, siden jeg har all grunn til å være glad. Det er så forvirrende.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år!

Det høres ut som du har det vanskelig. Jeg kan ikke stille noen diagnose basert på en melding, men du beskriver flere symptomer som en kan gjenkjenne ved depresjon. Mange opplever da å miste troen på seg selv, miste interesse for ting som før gjorde de lykkelig, føle seg tom, mangel på energi og være trøtt. Mange trekker seg også unna andre og ønsker mer alenetid. Heldigvis finnes det god hjelp å få og mye en kan gjøre selv.

Det er bra du har søkt hjelp for det du strever med. Noen ganger kan det ta litt tid for man merker endring eller får tro på at det vil hjelpe, og det er også vanlig at følelsene og tankene rundt det å få hjelp kan svinge litt. God hjelp skal gjøre at man merker en forandring i riktig retning og at man har tro på at det vil bli bedre. Hvis du ikke merker tro på det, kan det være lurt at du snakker med den du har kontakt med om dette. Kanskje kan det hjelpe at du forteller at du ikke merker den forandringen du håper på. Da kan dere finne mer ut av hva som er god hjelp for deg. Noen ganger kan mye bedres hvis man får snakket om det, og noen ganger trenger man kanskje å snakke med en annen om det man strever med. Ikke vær redd for å snakke med andre eller gå til en ny voksen som du kan snakke med.

Det finnes flere alternativer enn helsesykepleier. Du kan ta kontakt med fastlege eller helsestasjon for ungdom. De kan henvise videre til psykologisk behandling for barn og unge (BUP) dersom du skulle trenge det. Foreldre er ofte gode støttespillere og kan hjelpe deg med å ta kontakt. Ofte kan det likevel være vanskelig å forklare hvordan en har det. Kan det hjelpe være mer konkret med foreldrene dine? Kan du si at du ønsker ta kontakt med helsepersonell slik du kan få hjelp. Kanskje kan du vise de denne meldingen? Du forklarer veldig godt hvordan du har det her. Har du noen andre voksne du stoler på som du kan snakke med?

Det er også flere ting du kan gjøre selv. Jeg har lagt ved en artikkel om tips til ting du kan gjøre selv. Bare husk at det kan være godt med hjelp og støtte spesielt i begynnelsen.

Jeg sender deg masser av tanker og klemmer!

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 24.11.2019

Oppdatert: 24.11.2019