Jeg har problemer med å forstå hvor tilfeldig det er at jeg eksisterer...

Jente, 18

Jeg har problemer med å forstå hvor tilfeldig det er å i det hele tatt eksistere. For at jeg skal eksistere var jeg avhengig av at akkurat den eggcellen og sædcellen møttes og at jeg overlevde svangerskapet. Hadde foreldrene mine unnfanget et barn bare ett minutt senere kunne jeg kanskje ikke ha eksistert. Og det gjelder hver eneste generasjon bakover helt til den første organismen oppsto på jorden. Før det må også jorden blitt skapt og blitt beboelig. Av og til kommer jeg til konklusjonen at ja det er sykt tilfeldig, men slik er det bare. Ofte prøver jeg å forestille meg at jeg ikke eksisterer, noe som er umulig. Hjernen går i vranglås. Så sier jeg til meg selv at verden har eksistert i årevis uten at jeg har visst det, og det plaget meg ikke. På annen siden klarer jeg ikke å forstå at jeg muligens aldri kunne få opplevd livet, men at alt hadde vært her likevel. Jeg takler ikke hvor tilfeldig alt føles. Hvordan skal jeg klare å akseptere at eksistensen er så tilfeldig? Startet i sep.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år

Dette høres slitsomt ut for deg! Det er bra at du kan spørre oss om råd.

Vi produserer mange tanker hver dag og noen tanker henger vi oss mer opp i enn andre. Det høres ut som du bruker mye tid på å tenke på hvor tilfeldig det er at akkurat du ble født. Det er jo mye sant i det du tenker men samtidig så får vi ikke alltid svar på det vi grubler på. Noen ting må vi bare akseptere at vi ikke får svar på.

Mitt beste råd til deg er å finne andre tanker du kan tenke på i stedet. Det å ha noen støttetanker kan hjelpe deg til å velge hva du vil tenke på. Det å tenke på eksistensielle ting i livet er ikke unormalt og det kan man gjøre i perioder.

Dersom du opplever at du ikke får det bedre vil jeg råde deg til å snakke med noen om tankene dine. Det kan være helsesykepleier på helsestasjon for ungdom.

Det hjelper å snakke med noen og dele det man tenker på.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 1.12.2019

Oppdatert: 1.12.2019