Overtenker min egen eksistens

Hei!

Jeg forstår at dette er forvirrende og kanskje litt ubehagelig for deg. Du tar opp et tema som mange på din alder kan kjenne seg igjen i. Jeg forstår at du har mange tanker som kan være vanskelig å forholde seg til.

Det er ikke unormalt å ha såkalte eksistensielle tanker. Det er tanker om livet, meningen med det og om hvem du selv er. Slike tanker kan være krevende. Du er i en alder hvor du skal finne ut av hvem du er og hva du vil gjøre etter å ha fulgt et ganske bestemt skoleløp. Det er derfor ikke så uvanlig å stille seg spørsmål om hvorfor man lever og hvilken funksjon vi mennesker har i verden. Dette er spørsmål man ikke nødvendigvis finner svar på, og derfor skaper mye tankekjør. Jeg forstår godt at du kjenner på engstelse av å ha så mange tanker om dette.

Det høres ut som at du blir veldig plaget av så mange tanker, og vil derfor råde deg til å snakke med noen om dette. Du kan oppsøke Helsestasjon for ungdom i kommunen der du bor, eller bestille time hos fastlegen din for å høre om andre lavterskeltilbud i kommunen din som kan passe for deg. Hvis du studerer kan det være det finnes et eget tilbud til deg på skolen. Du kan også snakke med foreldrene dine. Det er godt å ha noen som kan hjelpe med å sortere i tankene og som kanskje kan fortelle om sine erfaringer.

Selv kan du forsøke å se på disse tankene som skyer på himmelen som driver forbi. Du kan ikke styre hvilke tanker som dukker opp, men du kan velge å ikke gå inn i de. Aksepter at tankene kommer og går, uten å gjøre så mye med de. Etter hvert vil de få mindre makt. Det er også mange som har nytte av å bruke støttetanker som er mer positive. Du kan veksle litt og velge hva du vil tenke og bruke energien din på. Ved å ta i bruk støttetanker vil du kanskje føle deg mindre engstelig.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no