Jeg har ingen motivasjon til det som er "viktig" i livet

Gutt, 16

Jeg har blitt diagnosert med adhd, depprisjon og angst. medesinene mine funker ikke. Jeg har gått på bup i 5 år nå, vært innlagt og når alt begynner å gå bra, så raser alt sammen, jeg kan se hva jeg er flink i, jeg ser mine feil, men klarer ikke å gjøre noe med det. Jeg blir for sliten å jeg stresser så mye at jeg ikke klarer skole eller venner, ifjor såv jeg halve året på skolen, nevner jeg friår klikker foreldrene mine (de er de beste foreldrene) jeg gir opp, er det mulighet for meg å gi opp men fortsatt finne meg jobb, jeg vil bare være for meg selv, klarer ikke kjæresten min en gang, har vært sammen i 2 år, jeg elsker henne av alt i værden men samtidig føler jeg ingenting, jeg har alt jeg trenger, jeg har all støtten jeg trenger, men har ingen motivasjon i det som «er viktig» i livet.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du har mange utfordringer i livet ditt. Likevel klarer du å se egne ressurser, altså det du er god på. Det er en super egenskap!

Jeg forstår at du blir frustrert og lei når ting snur til noe negativt noen ganger. Husk at livet går opp og ned, ingen dager er like. Selv om du har god hjelp rundt deg og du stort sett håndterer utfordringene dine godt, kan det komme dager der du opplever at du har mye motgang. Sånn er det for de fleste.

Det er viktig at du snakker med de som hjelper deg på BUP om alt det du skriver her. De trenger hele bildet av deg for å hjelpe deg best mulig. Det samme gjelder foreldrene dine. Fortell dem at du synes de er de beste foreldre du kunne tenke deg, men at du trenger mer støtte fra dem på ting du har lyst til å gjøre.

Kanskje kan det å snakke med en annen voksenperson gi deg noen andre perspektiver? Du kan for eksempel ta en prat med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting. Det blir kanskje annerledes for deg å snakke med helsesykepleier enn BUP. Vær oppmerksom på at det kan bli litt mye å skulle snakke med både helsesykepleier og BUP over tid. Derfor kan det være fint å huske på at en samtale med helsesykepleier bare er for å "tømme deg" for alt som er frustrerende og for å få noen andre perspektiver.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 9.12.2019

Oppdatert: 9.12.2019