Jeg orker ikke mer! Har hatt en vond jul.

Jente, 16

Jeg vil dø, jeg orker bare ikke mer, det er nesten det eneste jeg tenker på om dagen, jeg søker opp metoder på å ta livet på Google, jeg har prøvd å ta livet mit 1 gang men det virka som om ingen brydde seg. Nå i jula har jeg smilt og "vært glad" rundt familie og venner, men begynner å gråte så fort jeg er alene. Jula har bare vært fullt av bekymringer for pappa som drikker alt for mye, han klager på at han føler seg dorlig og har vondt i helle kroppen til og med hjertet. Jeg føller at dette er min feil siden jeg ikke bor hos han men i foster hjem. Jeg tenker også mye på mamma som døde da jeg var 3 år, det er liksom så urettferdig at alle andre har en mamma men ikke jeg. Det eneste jeg tenker nå er at jeg ikke orker mer, jeg snakker med helsesøster og en psykolog , men nå i jula har jeg ikke snakket med dem og alt har bare blit være, jeg sliter også med å få sagt alt dette til dem. Og jeg sliter med å få sovne om kvelden og det blir altid over midnatt før jeg sovner.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 16 år

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvor vondt du har det. Jeg forstår at du er trist og at du ikke har det bra og at du får tanker om at livet ikke er verdt det. Men ikke gi opp kjære deg!

Du har kommet deg gjennom julen. Selv om den var vond for deg så har du kommet deg gjennom!

Julen er for mange en høytid som forsterker vonde følelser som sorg og savn. Både over dem man ikke lenger har rundt seg men også fordi man ikke har det så bra som det forventes rundt en slik høytid.

Det høres vondt ut for deg at faren din drikker så mye. Kanskje dette er hans måte å takle det som er vondt på? Det er ikke din skyld at han drikker!

Kanskje han også kjenner på sorg og lengsel etter alt som ikke lenger er der?

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier og psykologen. Selv om det er vondt og vanskelig så er det viktig og sette ord på hvordan du har det inni deg. Der kan du snakke om sorgen og savnet etter moren din og din bekymring for faren din. Det å sette ord på det vil hjelpe deg til og ikke ta på deg så mye skyld for noe du ikke kan noe for.

På den måten forstår du deg selv bedre og du vil få det bedre.

Selv om det er vondt akkurat nå så vil det ikke alltid være slik. Det blir bedre!

Du trenger ikke dø!

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

God klem til deg. Du er god som gull!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 3.1.2020

Oppdatert: 3.1.2020