Jeg tenker mye på å stikke av, er så lei av å føle ingenting. Føler meg tom

Hei, gutt på 18 år!

Takk for spørsmålet ditt!

Det høres ut som du ønsker at noe nytt skal skje i livet ditt og at du på en måte rømmer fra det som er nå. Jeg kan forstå at det dukker opp slike tanker når du kjenner deg ekskludert og kjenner at du ikke klarer å kjenne noe annet enn tomhet. Jeg trur likevel ikke det er en lur idé å "stikke av". 

Grunnen til at jeg tenker dette er at jeg ser at du skriver nettopp dette at du ikke føler noe og at du har hatt noe sammen med venner som du nå kjenner at er annerledes/tatt fra deg. Det kan være lurt å finne ut hva det er som gjør at du har det som du har det. Det å ikke kjenne noe kan for noen handle om en depresjon. Andre har kanskje kjørt seg for hardt over tid og har kommet til et sted som vi gjerne kaller "å møte veggen"/være utbrent. Da har man kanskje kjørt på i for hardt gir over tid og har ikke flere ressurser å spille på. Da kan det for mange være fristende å flytte seg vekk fra det som er - man blir på en måte desperat etter at noe skal endre seg og ser ikke hvordan det skal kunne endre seg i situasjonen som man er i. 

Du skriver ikke noe om hva denne ekskluderingen går ut på. Jeg tenker at i mange tilfeller så kan det handle om misforståelser. Det er ikke sikkert at dette gjelder i ditt tilfelle - jeg kjenner jo ikke saken - men det kan være lurt å tenke seg om. Kan det hende at de du føler deg ekskludert av egentlig ikke har tenkt å ekskludere deg? Kan det hende at de ikke vet helt hvor de har deg, hva du ønsker, at du faktisk ønsker å holde oppe vennskap/kontakt? Jeg sier dette fordi i tilfeller der man kommer inn i en mørk spiral og kanskje kjenner seg tom/lei seg så vil det være lett å tolke verden rundt litt vel mørkt og kanskje også helt feil. Man vil kunne tenke at "de andre har det sikkert bedre uten meg, det er vel ingen som savner meg, det er ikke noe vits for dem å være med meg" og lignende - uten at det nødvendigvis stemmer. Dersom du har noen som du ønsker du hadde hatt kontakt med ville jeg oppfordret til å forsøke å ta kontakt for å fortelle at du er interessert i kontakt dersom du klarer det. På den måten har du i alle fall sjekket ut. 

Det kan også være lurt å forsøke å finne tilbake til gode aktiviteter og hobbyer for seg selv. Dersom du nå kjenner deg "lite levende" så kan dette gjerne føre til at du går inn i en spiral der du gjør de samme tingene på nytt selv om de ikke gir deg noen okei følelse. Er det noe du kan forsøke å finne tilbake til av ting som pleide å gjøre deg glad/gi deg ro? Dette kan gjelde både ting som hobbyer/aktiviteter men også å tilbringe tid med dem man er glad i/pleide å være med. Det er også viktig å forsøke å ta vare på seg selv med tanke på "basic" ting som å få i seg mange nok måltider om dagen (helst fem stk inkl. mellommåltider) og få nok (men ikke for mye) søvn. Det er også viktig å få litt aktivitet hver dag - gjerne minst 30 min tur/komme seg ut. Dette gir et bedre utgangspunkt for å kjenne på overskudd istedenfor å bare kjenne seg "tom". 

Du skriver ingenting om du har hatt kontakt med psykisk helsevern eller på andre måter har snakket med noen om hvordan du har det. Trenger du å snakke med noen og kanskje få hjelp til å snu noen av de tingene som er tungt så er det lurt å starte med fastlegen eller Helsestasjon for ungdom der du bor.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt. Husk at ting endrer seg og du vil ikke ha det som du har det nå for alltid. Du trenger ikke å "rømme" for å endre på det. Men dersom du på et senere tidspunkt ønsker å flytte på deg er det selvsagt noe som kan være både gøy og lærerikt - men det er ikke så lurt å rømme fordi man håper på å endre følelser. 

Med vennlig hilsen psykologen