Har gått gjennom grusomme ting og føler meg tom

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss.

Jeg forstår at du er bekymret over å ha det sånn og lurer på hva du kan gjøre for at dette skal gå over.

Man reagerer forskjellig på stress, vanskelige eller traumatiske hendelser. Noen kan få kraftige reaksjoner med en gang, mens andre først reagerer etter det har gått en stund. Kanskje vil også reaksjonene endre seg over tid. Det er heller ikke så uvanlig når en føler seg overveldet at det er som om alle følelser blir dempet eller "forsvinner", at det både er mindre av tristhet og sinne, men også glede og gode følelser. En kan kjenne seg tom eller nummen og føle seg mer likegyldig til ting som skjer. Da er det ofte sånn at følelsene ikke egentlig har forsvunnet. Men dette kan være sinnets måte å beskytte oss på når vanskelige følelser er så overveldende at vi ikke vet hvordan vi skal håndtere det, og derfor "undertrykker" eller skrur ned/av følelsene.

Andre mulige reaksjoner på skremmende eller traumatiske hendelser kan være:

-Mareritt eller gjenopplevelser på dagtid (levende bilder av det som skjedde). Dette kan for en del vekke sterk angst og uro, og sterke reaksjoner i kroppen.

-Unngåelse av det som minner en om det som skjedde (steder, situasjoner, personer, lyder, lukter, og også unngå å snakke om, og tenke og føle om det som skjedde).

-Stressreaksjoner som muskelspenninger, hodepine, magesmerter/kvalme etc, hjertebank, svimmelhet, svette, skjelvinger, kortpustethet. Vansker med å sovne eller nattlige oppvåkninger. Redusert appetitt. Vaktsomhet, følelsen av å være på vakt, som om noe fælt vil komme til å skje, og skvette lettere.

-Følelsesmessige endringer som tristhet, økt irritabiliet/sinneutbrudd, engstelse, eller tomhet som du nevner.

-Endringer i tenkning, som mer negative tanker om en selv og egen verdi, tanker om omverden og andre (f.eks andre er ikke til å stole på, verden er et utrygt sted) og fremtiden (noe fælt kan plutselig skje igjen og jeg har ingen kontroll over det). En kan også streve med vansker med konsentrasjon og hukommelse. Deler av minnene om det som skjedde kan være hullete/mangle, mens andre er veldig levende.

Hvis disse plagene varer over tid og hemmer en i hverdagen kan det være en har utviklet symptomer på traumelidelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD.

Enkelte kan i etterkant av fæle hendelser utvikle symptomer på depresjon/ eller få en depresjon. Mange tenker kanskje at deprimerte mennesker er tydelig preget av tristhet og gråter lett, men det er slett ikke tilfelle for alle. Noen er mer irritable enn triste, og mange kan oppleve at fravær av glede og en følelsesmessig tomhet er det som preger dem mest. Andre symptomer kan være mindre energi/mye trøtt, mindre interesse for ting en pleide å like, vansker med søvn eller matlyst, konsentrasjonsvansker og negative tanker om seg selv og egen verdi, om verden/livet og om fremtiden. Kjenner du på noen av disse symptomene?

Jeg vil anbefale deg å snakke med en voksen om hvordan du har det og å oppsøke hjelp, særlig hvis du kjenner deg igjen i symptomene ovenfor eller har andre plager og sliter med å fungere som før i hverdagen. Er det noen rundt deg som vet om hva du har opplevd? Noen kan synes det er vanskelig å fortelle, kanskje er de redde for hvordan andre vil reagere, noen kjenner på skam av ulike grunner. Mange kan likevel kjenne på en stor lettelse ved at noen vet og forstår hva en har vært gjennom. Helsepersonell har mye erfaring med å snakke med ungdommer som har det vanskelig og har opplevd tøffe hendelser, og vil gjøre det de kan for at du skal føle deg trygg og fortelle om det du har opplevd i ditt tempo.

Du kan snakke med:

-Foreldre eller andre voksne du stoler på i familien.

-Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom.

- Du kan også bestille en time hos fastlegen for å snakke om det. Fastlegen kan hjelpe deg å finne hvor du kan få best hjelp, f.eks samtaler ved lavterskel tilbud om psykologsamtaler i kommunen eller ved henvisning til BUP - Psykisk helsevern for barn og unge. BUP gir utredning og behandling for psykiske lidelser hos barn og unge, som depresjon, angst og traumelidelse/PTSD. De aller fleste blir bedre med behandling. Dette kan oftest være ulike former for samtaleterapi (avhengig av hva en strever med), veiledning til foreldre eller andre i livet rundt ungdommen. Noen kan også ha nytte av medisiner. Disse tilbudene er gratis. Når en har fylt 16 år kan en selv samtykke til hjelp (uten foreldres samtykke) og kan bestemme hvem som skal få informasjon og involveres i din behandling. Du har også rett til innsyn i journalen din.

Jeg vil også oppfordre deg til å ikke være for mye alene. Ofte kan det gjøre at vonde tanker eller følelser vokser seg større. Er det noen ting du liker å gjøre, eller tidligere likte å gjøre? Eller mennesker, aktiviteter eller steder hvor du føler deg trygg og rolig? Prøv å se om du kan gjøre mer av dette, selv om det kanskje ikke frister. Og å omgås med mennesker du føler deg vel med og trives med.

Jeg har tro på at du vil komme til å få det bedre! Ønsker deg lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen