Kjæresten er i militæret, og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut...

Hei

Det er sterke følelser i sving når man skal være fra hverandre som kjærester i flere måneder. Det er ikke så lett å se at et halvt år går fort, når man er midt oppi det. Samtidig er dette ditt siste år på videregående, og det er også for deg avgjørende å klare å følge opp skole, og hverdagen din. 

Tanker og følelser styrer veldig mye av det vi gjør. Når de overstyrer på en måte som gjør at man ikke klarer å konsentrere seg, eller følge opp egne plikter og behov, da trenger man av og til litt hjelp. Det kan være at en voksen kan se situasjonen din litt mer helhetlig og hjelpe deg med motivasjon. 

Jeg vil anbefale deg å bruke ditt nettverk, både familie og venner til å være sosial og finne på hyggelige ting/aktivitet, for å holde deg i form og i godt humør. Lag gjerne faste avtaler med venner, hvor dere motiverer hverandre til å være ute, trene, gå turer eller andre ting dere er interessert i. Kanskje kan du melde deg på et kurs på fritiden, tegning, maling, yoga, gitar, hva som helst. Det å være engasjert i noe på fritiden, er positivt for deg, og vil hjelpe deg til å tenke på andre ting.

Det kan også være en ide å gjøre noe frivillig for andre. Melde seg som besøksvenn på sykehjem, eller støttekontakt for barne eller ungdom som trenger det. Du kan kontakte kommunen du bor i for å få informasjon om hvordan man kan gjøre dette. Da får du tankene over på noe annet enn deg selv og savnet etter kjæresten din. 

Jeg tenker det beste du kan gjøre er å be om hjelp, feks fra helsesykepleier på skolen, eller noen som jobber i psykisk helse på Helsestasjon for ungdom. Det er ikke fordi du er syk, men fordi du kan trenge noen å snakke med om dette. Du har helt normale følelser. Det å oppleve å elske noen så høyt er fantastisk, men også veldig sårbart og vondt.

Du kan også be om hjelp, feks fra helsesykepleier på skolen, eller noen som jobber i psykisk helse på Helsestasjon for ungdom. Det er ikke fordi du er syk, men fordi du kan trenge noen å snakke med dersom tankene blir for negative. Du har helt normale følelser. Det å oppleve å elske noen så høyt er fantastisk, men også veldig sårbart og vondt.

Håper du fikk noen ideer på hva du kan gjøre fremover. Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier