Jeg er ekstremt og kanskje også usunt avhengig av han

Jente, 20

Hei. Jeg og kjæresten min har nå vært sammen i 2,5 år og bodd sammen i snart et halvt år. Vi har det veldig fint sammen, men jeg merker at jeg er ekstremt og kanskje også usunt avhengig av han. Humøret mitt, og dagen min avhenger av hvor mye vi får vært sammen og hvordan vi har det sammen denne dagen. Jeg sliter veldig så fort vi ikke får vært sammen og spesielt hvis vi ikke får sovet sammen. Vi hadde avstandsforhold i et halvt år omtrent og det har blitt slik etter vi startet med det og bare fortsatt etterpå. Det er veldig slitsomt, siden alle tankene mine handler om han og hva han driver med. Jeg sliter veldig med å sove om han er borte og jeg savner han bare han er på jobb. Jeg vet han elsker meg like mye som jeg elsker han men likevel har han det ikke likt som meg når det gjelder dette. jeg har aldri vært sånn med noen andre. Har du noen tips til hvordan jeg kan jobbe med dette? Takk for svar

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det kan være slitsomt for deg å kjenne på at du er så avhengig av kjæresten din og jeg er enig med deg at det nok ikke er så sunt.

Selv om man er kjærester og har det veldig fint, så er det viktig å kunne ha noe eget også. Det er både for å kunne kjenne på den følelsen av at du er selvstendig, men også for å kunne vite at du har det bra med seg selv uten kjæresten.

Dere trenger begge å ha det fint i livet deres, både hver for seg og sammen.

Prøv å finne noe eget du kan gjøre på fritiden, noe som er bare ditt og som styrker mestringsfølelsen din.

Tenk etter hva du likte å gjøre før, når du opplevde mestring og om det er noe du kan bygge videre på. Da styrker du din indre kjerne.

Vær mer sammen med venner og kanskje se om du finner en fritidsaktivitet du kanskje kunne ha begynt med. Kanskje du kan ha en fast avtale med noen venner om å gjøre noe hyggelig bare sammen med dem.

Snakk gjerne med noen du stoler på om det du føler på, eks en forelder eller en god venn. De kan kanskje komme med råd og støtte, og det kan være fint å få luftet tankene høyt.

Det er uansett en god start at du er klar over det og ønsker å gjøre noe med det.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.12.2024