Jeg føler meg avhengig av kjæresten min

Jente, 16

Jeg har en kjæreste. Vi har vært sammen i et og et halvt år. Jeg har et problem og det er at jeg aldri klarer å slutte å tenke på han. Jeg føler meg avhengig av han, jeg må alltid vite hva han gjør, hvor han er osv. jeg sjekker alltid mobilen for å se om han har sendt meg noe, og jeg vil helst møte han hele tiden. Når han er med venner blir jeg sjalu og engstelig for at han har det gøyere uten meg. Jeg sjekker også snapkartet hele tiden for å se om han har vært aktiv og hvor han er. Dette går ganske utover forholdet vårt siden han ikke er like «sjalu» og betatt på den måten. Jeg vet at det er usunt av meg liksom, og jeg kunne jo ønske at jeg bare kunne slappe av uten han, uten å måtte sjekke tlf hele tiden. Jeg elsker han men føler meg rett og slett avhengig av den personen. Hva burde jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg forstår at det kan være slitsomt for deg å kjenne på at du er avhengig av kjæresten din.

Selv om man er kjærester og har det veldig fint når man er sammen, så er det viktig å kunne ha noe eget også. Det er både for å kunne kjenne på den følelsen av at man også er selvstendig, men også for å kunne vite at man har det bra med seg selv uten kjæresten. Kjæresten din trenger nok også å være litt sammen med sine venner eller alene, eller kanskje han har en fritidsaktivitet han ønsker å holde på med.

Prøv å finne noe eget du kan gjøre på fritiden. Prøv å ta litt tak i livet ditt slik at du vet at du har det bra også når du ikke er sammen med han. Det er ikke fordi du skal gjøre deg klar for at det kanskje blir slutt, men for at det er veldig viktig å være fornøyd med sitt eget liv selv om man er fornøyd med livet sammen med kjæresten. Vær mer sammen med venner og kanskje se om du finner en fritidsaktivitet du kanskje kunne ha begynt med. Snakk gjerne med noen du stoler på om det du føler på, eks en forelder eller en god venn. De kan kanskje komme med råd og støtte, og det kan være fint å få luftet tankene høyt. Jeg tenker uansett at det er en god start at du er klar over det og ønsker å gjøre noe med det.

Lykke til!
Hilsen ungdomsredaksjonen

Besvart: 29.9.2021