Jeg vil bare være med kjæresten, og mister lysten til å være med venner.

Hei! Så fint at du skriver til oss for å få det bedre. Jeg synes du har gode refleksjoner gjeldende dette. Det er sårbart å være så knyttet til noen, at man gjerne vil være med dem hele tiden. Det er jo veldig bra at du koser deg med kjæresten din. Samtidig er jeg enig med dere begge, at det er godt å pleie andre sider av relasjonen.

Her tror jeg at det er best å begynne i det små, og gi tid til deg selv og kjæresten din til å være alene, eller med venner. Hva med å ta initiativ til å være med noen du likte godt å være med før? Du trenger ikke være med de så lenge, du kan for eksempel avtale at du møter kjæresten etterpå?

Det kan også hjelpe at dere avtaler et par dager dere skal sees, slik at du kan glede deg til å være med han da. Det er helt supert å være glad i hverandre, og trives i hverandres selskap. Det skal dere ta med dere videre.

Når du øver på din selvstendighet også, så tror jeg, lik som dere - at dere kan få det enda bedre. Og det er vel en god motivasjonsfaktor?

Jeg foreslår også å øve opp selvtillit og selvfølelse. Da kanskje du føler deg mindre avhengig av han, men heller glad for at du er sammen med han?

Det er ikke alltid at vi vet hva som er best for dere. Jeg tror du selv sitter med svaret på hva som er godt for deg. Hva tenker du? Hva er best for deg? Hva er dine forslag til at dette skal bli bedre?

Jeg tenker også at dette kan være noe du bør snakke med en voksen om. Da kan det hjelpe deg og dere å få andre perspektiver på ting, og kanskje du får luftet litt tanker og følelser. Her kan også helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en god venn være til hjelp.

Under så har vi noen artikler som kan være gode å lese. Les disse!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.