Jeg er sjalu. Hva kan jeg gjøre?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og tar tak i dette. Jeg forstår at du kanskje ikke er så kontrollerende, men mer redd. Det er fullt forståelig. Her kan det være at det er godt å snakke med noen om hvordan du har det, som ikke er kjæresten din. Her kan helsestasjon for ungdom eller fastlegen din være til hjelp. Du trenger ikke å være alene om dette!

Når det er sagt så vil jeg si at jeg forstår det godt. Sjalusi er noe vi alle kan oppleve. Det er helt naturlig å kjenne litt på sjalusi og mistenksomhet i et forhold, eller at man opplever det etter erfaringer fra tidligere, eller i forholdet man er i nå. Så jeg tror det du skriver er veldig gjenkjennbart hos de aller fleste av oss!

Noen har det som en del av sin personlighet; at de kan være litt sjalu eller redde for å miste partneren. Da kan de ofte trenge å jobbe litt med det for å få det bedre både i forholdet, og med seg selv.

Her tenker jeg også at det er greit å vite hvordan vi mennesker fungerer. Det er vanlig at man kan se på andre, uten at det betyr at man tenker eller kommer til å gjøre noe mer med dem for det. Noen ganger så ser vi også på noen, uten at vi egentlig ser på dem. Kanskje tankene er et helt annet sted, eller så gjør de kanskje noe som fanger oppmerksomheten vår?

Det er ikke slik at når man får kjæreste så er det ingen andre som er attraktive, tiltrekkende, eller som man kan ha kjemi med. Vi mennesker er også ganske visuelle, og kan gjerne se litt rundt oss. Spesielt menn. Dette stammer fra evolusjonen da de skal passe på flokken, samtidig som at de er mer visuelle i den fysiske tiltrekningen.

Et kjent scenario kan være at en jente spør en gutt (eller omvendt) “hvorfor så du på henne eller han?” og partneren kan svare “hæ…hvem?”. Det er ikke alle handlinger eller sanseinntrykk vi er oppmerksomme på, selv om vi kanskje gjør dem. Og det er ikke alltid vi tenker på den personen, selv om blikket er rettet mot dem. Og det er ikke alltid vi har tenkt til å gjøre noe, selv om vi kan legge merke til noen som er tiltrekkende.

Jeg sier ikke dette for å gjøre deg mer usikker, men for å fortelle deg at det er biologisk i oss alle å se rundt oss, selv om vi er lojale og trofaste mot partner. Forskjellen mellom en som er trofast og en som ikke er det, er at den som er trofast ikke kommer til å gå videre med det. Det er her tillit i forholdet til og med partner kommer inn. Er han en gutt du kan være trygg på og stoler på? Har dere det bra i forholdet ellers? Du skriver at du er veldig glad i han og har det fint. Det er godt å høre.

Her tror jeg det beste er å fokusere på det gode dere deler sammen, og tenke at det er det som betyr noe. Hvorfor du liker han og han liker deg: Hva er det som er bra i forholdet? Hva er det du gleder deg over? Hva er grunnene til at du kan stole på han? Så bør du gå i deg selv: Og hva kan du kontrollere og ikke kontrollere? Hvilke tanker skal jeg styres av? Hvordan skal jeg ha det i mitt liv? Hva er viktig for meg? Her kan du også si: jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er mer enn bra nok. Kjæresten min liker meg for den jeg er. Jeg velger å stole på han.

Å bygge opp selvtillit og selvfølelse kan være en god ting, samt være åpen med kjæresten om redslene dine. Jeg leser at dere allerede har snakket om det og det er fint. Da kan han også forstå deg bedre, og kanskje også være det for deg.

Jeg foreslår at man snakker litt om det, også lar man det ligge. Hvis man gir det for mye oppmerksomhet så kan redselen vokse, selv om det ikke er noen grunn til at den skal vokse. Da er det heller bedre at dere fokuserer på dere to, hva som er bra som dere deler sammen og hvordan dere kan fortsette å ha det fint.

Her kan hvordan bli bedre kjent med kjæresten din være til hjelp, samt de andre artiklene jeg har lagt ved under. Her kan artikkelen om vaner også være til hjelp, når det gjelder å hjelpe deg selv i å tenke på en annen måte. Ønsker deg alt godt og lykke til! Sender deg en god klem <3

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.