Jeg er avhengig av kjæresten min!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er alltid lurt å trappe ned eller kutte ut noe som går ut over livskvaliteten, uansett om det er sosiale medier eller noe annet.

Mange unge er bekymret for at de bruker for mye tid på sosiale medier, og det å tenke gjennom hva man bruker tiden sin til kan være veldig lurt. Samtidig er de digitale kanalene viktige for unge som vokser opp i dag - det er der dere ofte gjør avtaler og holder kontakten når dere ikke ses på skolen for eksempel.

Det kan bli for mye og for ensformig. Særlig hvis det tar opp tiden fra andre viktige ting, som f.eks. lekser, tid med familie/venner/kjæreste, søvn, trening eller andre fritidsaktiviteter. Det er forskjell på å scrolle mens man venter på bussen, og å bruke en hel kveld på det mens man egentlig skulle gjort noe annet.

Siden hverdagen har blitt så digital kan det være vanskelig å kutte det ut helt, men lag noen regler for deg selv. Når skal du sjekke bestemte apper på mobilen, og hvor lenge om gangen? På mobilen kan du sette på innstillinger som gir deg maks tid på enkelte apper per dag/uke. Hva med å teste ut det? Man blir mer effektiv og kutter ut en del "surr" hvis man har en tidsgrense å forholde seg til.

Selv om man er kjærester og har det veldig fint når man er sammen, så er det viktig å kunne ha egentid også. Det er både for å kunne kjenne på den følelsen av at man også er selvstendig, men også for å kunne vite at man har det bra med seg selv uten kjæresten. Kjæresten din trenger nok også å være litt sammen med sine venner eller alene, eller kanskje han har en fritidsaktivitet han ønsker å holde på med.

Prøv å ta litt tak i livet ditt slik at du vet at du har det bra også når du ikke er sammen med han. Det er ikke fordi du skal gjøre deg klar for at det kanskje blir slutt, men for at det er veldig viktig å være fornøyd med sitt eget liv selv om man er fornøyd med livet sammen med kjæresten. Vær mer sammen med venner og kanskje se om du finner en fritidsaktivitet du kanskje kunne ha begynt med. Snakk gjerne med noen du stoler på om det du føler på, eks en forelder eller en god venn. De kan kanskje komme med råd og støtte, og det kan være fint å få luftet tankene høyt. Jeg tenker uansett at det er en god start at du er klar over det og ønsker å gjøre noe med det.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier