Hvordan kan jeg bli mindre avhengig av kjæresten?
Jente, 19
Hei, jeg og kjæresten har vært sammen i 1 år og 7 mnd (hadde en pause i sommer, men snakket selvom like mye som vanlig bare var ikke sammen) Etter den pausen har jeg fått skikkelig seperasjonangst fra han og takler ikke være lenge uten han. Nå er det bare noen timer siden jeg så han og jeg er allerede helt kvalm, vondt i magen, skjelven, hjertebank, høy puls osv. Får dårlige tanker av ikke være med han blir så lei meg og føler meg veldig ensom fordi han er den eneste jeg vil være med. Vii er sammen 3-4 dager i uken men d føles aldri nok, han er mer sånn som trenger mye tid for seg selv og trenger tid t slappe av og kunne ha tid t gjøre det han vil (game med kompiser osv), men elsker og være med meg og gleder seg alltid masse til det, men selvom føles det så vanskelig fordi jeg bare vil være med han hele tiden. Er ikke så interessert gå til fastelegen med sånn pga jeg er der en del pga jeg har ME, og vil ikke blande hun inn i alt i livet mitt… Har dere noen tips for dette?
Svar
Hei,
Jeg forstår at det kan være slitsomt for deg å kjenne på at du er avhengig av kjæresten din.
Selv om man er kjærester og har det veldig fint når man er sammen, så er det viktig å kunne ha noe eget også. Det er både for å kunne kjenne på den følelsen av at man også er selvstendig, men også for å kunne vite at man har det bra med seg selv uten kjæresten. Kjæresten din trenger nok også å være litt sammen med sine venner eller alene, eller kanskje han har en fritidsaktivitet han ønsker å holde på med.
Prøv å finne noe eget du kan gjøre på fritiden. Prøv å ta litt tak i livet ditt slik at du vet at du har det bra også når du ikke er sammen med han. Det er ikke fordi du skal gjøre deg klar for at det kanskje blir slutt, men for at det er veldig viktig å være fornøyd med sitt eget liv selv om man er fornøyd med livet sammen med kjæresten. Vær mer sammen med venner og kanskje se om du finner en fritidsaktivitet du kanskje kunne ha begynt med. Snakk gjerne med noen du stoler på om det du føler på, eksempel en forelder eller en god venn. De kan kanskje komme med råd og støtte, og det kan være fint å få luftet tankene høyt. Jeg tenker uansett at det er en god start at du er klar over det og ønsker å gjøre noe med det.
Håper svaret var til hjelp,
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 28.9.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
