Tør ikke si dette til behandleren min.

Hei jente 20 år

Det høres vanskelig ut for deg og jeg forstår at du er fortvilet og ønsker hjelp. 

Jeg tenker det er veldig viktig at du snakker med behandleren din og mamma. De bør vite hvordan du har det, så du kan få god hjelp. Du skal ikke ha det sånn som nå, og du bør ikke være alene og streve såpass som du gjør. 

Behandleren din vil forstå og forsøke å hjelpe deg. Sammen kan dere finne løsninger for deg. Du kan også vise det du har skrevet inn her til oss. Det vil kanskje gjøre det lettere for deg å fortelle mer om hvordan det er for deg. 

Overgangen til voksenlivet kan være både skummelt og overveldende. Du er ikke alene om å føle det slik, og jeg synes heller ikke du skal skjule at du føler at det blir litt mye for deg nå. Du jobber intenst med deg selv, og det er kjempebra jobbet av deg å holde deg rusfri! Det krever mye kraft av deg og da tenker jeg det blir ekstra viktig for deg å ha noen å lene seg på. 

Det er uheldig å slutte å spise, og det tror jeg nok du vet selv også. Mat og drikke trenger du får å holde deg stabil og ha nok krefter til å stå i det som kjennes vondt og vanskelig. Sulting er ingen løsning, og vil bare gjøre det vondt og kanskje også vanskeligere for deg. Jeg ber deg om å spise regelmessig, til alle fire måltider. Dette er også noe behandleren din kan hjelpe deg med å strukturere.

Jeg ber deg om å søke hjelp. Vær åpen og ærlig, og ta imot den hjelpen du får. Det er viktig nå!

Se også artikler som jeg legger ved til deg. Jeg ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta godt vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen