Hvordan snakke med mamma om at jeg skal flytte ut?

Hei

Så fint at du har bestemt deg for å flytte ut, når det har vært vanskelig for deg å bo hjemme. Det høres ut som du har tatt deg god tid til å komme frem til en riktig avgjørelse. Jeg er glad for å høre at du også har søkt råd og støtte hos helsesøster i denne prosessen. Det er godt å ha noen å reflektere sammen med når man skal ta slike store valg!

Hvis du ofte blir kjefta på og kalt stygge ting av moren din er jeg enig i at det ikke høres godt ut for deg å bo med henne videre. 

Jeg forstår at det kan virke skummelt og ubehagelig å måtte fortelle mamma at du har bestemt deg for å flytte. Men jeg vil likevel anbefale deg å si det ordentlig til henne, fremfor å bare dra. Hvis du bare drar vil det nok skape mer konflikt, usikkerhet og mer drama. Selv om du flytter så er hun jo tross alt moren din - og som du skriver så har du jo lyst til å beholde kontakt med henne. Så forsøk å gjøre dette på en måte som får henne til å forstå at du har hatt det vanskelig, samtidig som du snakker med respekt til henne og ovenfor deg selv. Jeg har noen tips:

Det første jeg anbefaler deg er å forsøke å snakke med moren din i "fredstid". Altså en gang dere ikke krangler eller moren din ikke virker sur. Tenk etter i hvilke situasjoner dere pleier å ha det greit. Rundt middagsbordet? En ettermiddag/kveld dere er hjemme og ser TV? Eller mens dere sitter i bilen? Går en tur?? Dere kan også be helsesøster om hjelp, og komme sammen og snakke på kontoret hennes. Noen syns det er trygt å ha en nøytral tredjeperson tilstede, og helsesøster kan være en slik person.

Uansett - i fredstid er det lettere å lytte til hverandre og forstå mer av hva den andre mener, for da tar ikke sinnet eller frustrasjonen over den "kloke" delen av hodet, slik som gjerne skjer i en krangel.

Det er lurt at du forbereder deg til samtalen. Forsøk å finne frem noen konkrete argumenter som du kan si til henne - om hvorfor du nå tenker at du vil flytte. Forsøk å begrunne det med dine behov fremfor at du klager på henne! Med det mener jeg at det f.eks er stor forskjell på å si: 

"..du er alltid bare så sur og kjefter, og jeg orker ikke å bo med deg lenger" 

enn å si: 

"Jeg har ikke hatt det så bra hjemme i det siste og noen ganger kan det du sier/gjør skremme meg eller få meg til å bli redd. Jeg liker ikke å bli kalt stygge ting, det sårer meg. Jeg vil gjerne ha kontakt med deg videre men akkurat nå tror jeg at jeg har det best ved å bo for meg selv en stund."

Hvis du velger en slik tilnærming tror jeg hun vil høre mer på deg, for da føler hun seg ikke anklaget og hun vil forstå mer av hvordan det har vært å være deg hjemme.

Ellers, vil jeg anbefale deg å lese denne artikkelen: "hvordan snakke med foreldre som ikke forstår deg". Den har 10 fine, konkrete tips til hvordan man kan gjøre det når man skal snakke om noe vanskelig med foreldre. Jeg tipper den vil inspirere deg. Jeg håper du får det bedre ved å flytte ut og jeg håper også at du og moren din får et bedre forhold etterhvert. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten