Mamma tror ikke jeg er deprimert.

Hei

Jeg skjønner  at du synes det er leit at din mor ikke tror på deg. 
En kan godt fungere ved å "ta seg på tak" når en skal på skole , jobb og andre aktiviteter, og faller litt sammen når en kommer hjem. 
Det betyr ikke at en har to personligheter. 

Depresjoner er så mangt, fra lettere depresjon, til så deprimert at en ikke klarer å komme seg ut av sengen om dagene. 
Veldig mange klarer å være i aktivitet, gå på jobb og fungere noenlunde normalt, selv om en innvendig føler seg trist og tom. 
Mange kan også føle seg tung og lei seg, uten å ha diagnosen deprimert. Det må en fastlege vurdere. 

Det viktigste er hva du føler, og det er ikke godt å ha det slik du beskriver det. Det skjønner jeg.  
Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen. Han/hun kan mye om dette, og i tillegg kan det tas en blodprøve for å vurdere om du har tilstrekkelige viktige vitaminer og mineraler. Noen ganger kan underskudd gi slike symptomer som du nevner. I årstid med lite sol er det kjempeviktig å ta tilskudd av D-vitaminer ( trankapsler eller D-vitamin tabletter), som fås kjøpt uten resept på apoteket. 

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen. Hun vil ikke avvise deg, men heller hjelpe deg videre. 

Når en har det som du beskriver det er det viktig å søke hjelp, for å få det bedre. Selv om det kan føles håpløst er det absolutt mulig å få det bedre !
Det skal du stole på.  

Jeg vil også anbefale deg å fortelle din mor hvordan du har det, og hvordan du opplever at hun ikke tar deg på alvor. 
Om det er vanskelig å ta det opp på ny, hva med å skrive et brev ? 

Jeg håper at noe av dette og vedlagte artikler kan være til hjelp. 

Alt godt, og lykke til videre med å få det bedre !

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no