Mamma er deprimert og lager vanskeligheter i forholdet til barna

Hei

Jeg forstår at du og søsteren din er fortvilet over situasjonen med moren deres. Du skriver at mamma er deprimert og ute av seg om dagen. Depresjon kan være en alvorlig tilstand både for den det gjelder og de rundt. Det er ikke alltid lett å være forelder når man er deprimert. Og det er i alle fall ikke lett å være barnet til en forelder som er deprimert! Det høres riktig ut at du og søsteren din valgte å flytte til pappa nå.

Jeg vil tro at dere syns det er vondt å høre moren deres si slemme eller sårende ting, som at "hun ikke lenger skal være moren din nå, eller at hun slenger dritt til pappa. Men jeg vil understreke for dere at det er normalt at man sier mye rart og at går frem og tilbake på meninger. når man er deprimert. Dersom man har en slik sykdom klarer man ikke alltid å formidle det man egentlig mener og føler. Det er en del av sykdommens bilde. Tanker kan gå i surr, fordi formen og helsen går så opp og ned. Det er som at  "sykdommen snakker" og ikke moren din, slik hun egentlig er. Kan det være noe trøst for dere å tenke på dette?

Men det betyr selvsagt ikke at dere skal godta denne vanskelige situasjonen eller flytte inn til henne igjen. Likevel kan det være godt å tenke at sykdommen skjuler for dere den egentlige mammaen deres, som er inni der et sted. Kanskje trenger hun hjelp for å finne tilbake til seg selv igjen og bli bedre. Hvis hun har mistet jobben og gjort det slutt med kjæresten i samme tidsrom høres det ut som hun er i en svært vanskelig livssituasjon. Det er ikke rart at man behøver hjelp da. Men det er mamma sitt ansvar å ta i mot hjelp slik at hun kan bli friskere fra depresjonen, få en mer stabil situasjon og dermed bli en mer stabil og trygg mamma for dere igjen.

Du skriver at du er 18 år. Dermed er du myndig og kan velge helt selv hvor du vil bo. Men jeg forstår at du har en søster som er under 18. Hun er dermed per definisjon et barn og hun trenger fortsatt mammaen din som omsorgsperson. Det kan hende dere skal kontakte barnevernet og/eller et familievernkontor og fortelle hvordan ting er hjemme, og fortelle at dere tenker mamma kan trenge hjelp for å klare å ta godt nok vare på søsteren din fremover. Kanskje kan dere spørre pappa om hjelp her? Han kan være med dere på å ta kontakt. Dere bør sammen fortelle at det er vanskelig for mamma nå, og søke hjelp til familien deres. Hvis ikke det føles riktig å involvere pappa kan dere ta kontakt alene. les mer her om hvordan dere går frem. 

Det er leit å høre at mamma sier at hun ikke vil ta vare på deg mer nå som du er 18 år. Og selv om hun i følge barneloven ikke har plikt til å gi deg omsorg lenger, er det normalt at de fleste foreldre oppfører seg helt likt mot barna sine når de bor hjemme, uansett alder. Hun vil alltid være mammaen din uansett hvor gammel du er. Jeg tenker at hun bør ta vare på den uansett.  Jeg håper du klarer å finne støtte og trygghet hos andre voksne nå, så lenge mamma er syk. Jeg håper også at mamma blir bedre snart slik at hun kan få en bedre relasjon til dere alle i familien. 

Det er fint at du tar ansvar og at du ser at familien din har det vanskelig. Det høres ut som du tar godt vare på søsteren din, og støtter henne. Det kan være av stor betydning for henne at hun har deg. Lykke til videre!

Vennlig hilsen familieterapeuten