Jeg orker ikke være alle mine venners terapeut.....

Hei jente 13 år

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss om alt det du står i. Jeg forstår godt at du blir sliten og nedstemt og at du forsøker å mestre det som er vanskelig så godt du kan i form av selvskading! Det er jo helt riktig det du sier - du skal ikke være terapeuten til kjæresten din eller vennene dine! Du har jo mer enn nok med deg selv og dine utfordringer!

Jeg vil råde deg til å øve på å sette grenser. Du kan si at du forstår at de har det det strevsomt og at de kan prate med noen om dette. Du kan si at de kan snakke med helsesykepleier. Der får de profesjonell hjelp til det som blir vanskelig. På denne måten så er du en god venn som lytter og som gir råd videre samtidig som du beskytter deg selv mot å bli utslitt.

Det høres også ut som du er redd for å slå opp med kjæresten din i frykt for at han skal gjøre selvmord. Dette blir jo en veldig tung belastning og et stort ansvar som legges på deg.

Kan du si det til han? At du blir bekymret og redd for han? Kanskje du kan tilby deg å følge han til helsesykepleier eller oppfordre han til å prate med noen andre?

Det er også helsesykepleier på helsestasjon for ungdom som kan være til hjelp for deg. Jeg tror det vil være godt for deg å prate med noen om alt du bærer på helt alene! Det kan gi en følelse av å være fortapt. Har du en lærer eller andre du kan prate med? Du har en nær venn sier du som du opplever vet noe om hvordan du egentlig har det?

 Jeg vil også oppfordre deg til å prate med foreldrene dine - selv om du er bekymret for at noe vil endre seg. Foreldre kan gi en støtte og vil ofte hjelpe barnet sitt med det som er vanskelig. Det du strever med er ikke din skyld! Men du trenger heller ikke bære på alt helt alene!

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier