Jeg føler at mamma og psykologen min ikke forstår meg.

Hei jente 15 år!

Først vil jeg at du skal rose deg selv for at du sender inn spørsmål til oss, og for at du selv gjør det du kan for at du kan få det bedre!

Jeg leser at du føler at moren din ikke forstår deg når du er trist og har det vanskelig. Du opplever også at moren din beskylder deg for å si gale og usanne ting til psykologen din, og at du ofte er den som starter krangelen. 

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, og jeg tenker det er viktig at du får snakket med moren din, og psykologen din om dette. Selv om dette ikke er noe hyggelig (for hverken moren din eller deg), så tenker jeg at hun mener godt.

Iblant så er man ikke så god på å vise det, eller så flink til å håndtere vanskelighetene seg imellom, og da kan det være man trenger litt hjelp til dette.

Artiklene under, og tipsene jeg skriver er muligheter her, samt at du kan snakke med psykologen din om hvordan du og moren din snakker sammen, og her finne løsninger sammen. Dette kan du også snakke med moren din om, og se om dere kan bli mer gode mot hverandre i en diskussjon eller krangel.

Det er jo slik at andre ikke alltid vet hvordan man har det, med mindre man får uttrykt det på noen måte. - og da kan det være at de kanskje heller ikke forstår helt, men at de kanskje kan være der for deg som en støtte. Her er noen tips:

1. hva er det som er vanskelig? -  sett ord på tanker og følelser; snakk med noen, skriv det ned for deg selv eller til noen du stoler på; her mamma eller psykologen din. Du kan også tegne eller snakke det inn på en lydfil.  
   
   
2. Hvordan kan du hjelpe deg selv i å få det bedre? - Les artiklene under. Tenk igjennom hva du aktivt kan gjøre selv, i å hjelpe deg selv.
   
   
3. Hva kan de rundt deg hjelpe deg med i å få det bedre? - Har du noen konkrete forslag som kan være til hjelp for både deg og de rundt deg? - fortell/vis dette. Da er det enklere for dere alle å forholde seg til.
   
   
4. Hva er målet mitt; hvordan vil jeg ha det i kommunikasjon med mamma og psykologen min? 
   
   
5. Hva er første steg? - Hva må jeg selv gjøre? Hvordan skal jeg gjøre første steg? 
   
   
6. Hvordan skal jeg komme meg dit? - Hva må jeg gjøre for at mamma og/eller psykologen min skal forstå meg bedre? 
   
   Jeg tenker også at en mulighet kan være at du snakker med helsesykepleier på skolen om det eller oppsøker helsestasjon for ungdom.
   
   Iblant tar ting litt tid, og da er det viktig å gi seg selv og kanskje også andre den tiden. Så lenge man vil hverandre det beste, har omsorg og respekt for hverandre og jobber sammen for at man skal ha det bedre er man på en god vei. 
   
   Les artiklene under, de har flere tips og råd til hva du aktivt kan gjøre for få det bedre. Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.